Utdanning nr 03-2014

Hovedsaken NORSKOPPLÆRING

– Kvalitetssikrer ikke norskopplæringen

– Politikere og skolemyndigheter må innse at Norge kommer til å forbli et flerspråklig land. Tar vi gode faglige valg, er ikke fler- språklighet noe å være redd for, sier Finn Aarsæther. Han er prodekan ved Fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har forsket på flerspråklighet og utdanning. I dokumenter fra Oslo kommune står det flere steder at en

«Inntrykket er at det er store

erdedel av førsteklassingene, det vil si 70 prosent av de fler- språklige barna i byen, ikke kan godt nok norsk til å ha utbytte av ordinær undervisning. Ved informasjonstjenesten hos byrådet får Utdanning for- klart at dette er de barna som får vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven. Der står det at flerspråklige barn har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig dyktighet i norsk til å følge vanlig opplæring – Bør vi være bekymret når så mange barn får tilkjent rettigheter etter denne paragrafen? – Med en god flerspråklig undervisning kan barna utvikle seg svært godt, sier Aarsæther. – Vi har visst det siden 1961, da en canadisk forsknings- rapport dokumenterte gode resultater av god flerspråklig undervisning. Seinere er dette blitt bekrefta igjen og igjen, sier Aarsæther og fortsetter: – I Norge, derimot, la vi bort læreplanen i norsk som annet- språk i 2006. Det kan hevdes at praktiseringa av planen for ofte ikke var god, men planen i seg sjøl var god. Byrådspoli- tikerne i Oslo var sterke pådrivere for å erne planen. Skal vi tro dagens byråd, som er fra samme partiet som i 2006, har det ikke ledet til noe. Katastrofeoverskriftene er de samme. Nå står vi på mange måter uten noen overordnet tenkning og strategi for flerspråklig utdanning, sier Aarsæther. – Hvorfor er du ikke mer bekymra for at skolestartere har mangelfull norsk? – At barn eksponeres for norsk tidlig, er en stor fordel. Like- vel vil det ta fem til sju år å utvikle norsk som tenkespråk. Barna skal gå ti år på skolen, så skolen har lang tid til å utvi- kle tenkespråket. Med god undervisning trenger ikke annen utvikling stå på vent mens språket utvikler seg. Det jeg er bekymret for, er at skolene ikke i tilstrekkelig grad kvalitets- sikrer den særskilte norskopplæringen elevene har krav på. – Hva er god flerspråklig undervisning? – Tidligere var leseundervisning de første åra i stor grad avkoding. Nå brukes mye tid også til definisjon og begreps- forståing. Det er et eksempel på undervisning flerspråklige barn svært stort utbytte av, sier Aarsæther. Ingen oversikt Hva skjer med barn som begynner i Osloskolen med krav om særskilt norskopplæring? Utdanning har henvendt seg til flere Osloskoler om dette, men rektorene har ikke vært særlig villige til å svare. – Vi mistenker at mange skoler har lite system og struktur over oppfølgingen av disse barna, sier nestleder Aina Skjef- stad Andersen i Utdanningsforbundet Oslo. – Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør, og at ingen har samla oversikt over innhold og organisering av denne undervisninga, sier hun. – Hvilket norskspråklig nivå har barna som får vedtak etter para- graf 2.8? – Skolene, sammen med foreldrene, bestemmer om et barn skal inn under paragrafen eller ikke. Vårt inntrykk er at sko- lene vurderer svært ulikt, sier Aina Skjefstad Andersen.

forskjeller i hva skolene gjør.» Aina Skjefstad

Andersen, tillitsvalgt

«Skolene kvalitetssikrer

ikke i tilstrekkelig grad den særskilte norskopp- læringen elevene

har krav på.» Finn Aarsæther, prodekan

At barn som begynner på skolen er flinkere i andre språk enn norsk, trenger ikke være noe problem, sier Finn Aarsæther. På bildet Jon Axel Pagalin Punzalan.

16 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014