Utdanning nr 03-2014

Kontroversielt krav om valg av verktøy

Oslo kommune pålegger barnehagelærere å bruke språkkartleggings- verktøyet Tras.

I Utdanningsdirektoratets veileder «Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat» står det at i hvert enkelt tilfelle av språkkartlegging skal peda- gogen gjøre et valg om hvilket verktøy som skal brukes. Ikke noe verktøy var egnet til alt. Derfor må pedagogen velge verktøy ut fra problemet som skal belyses. Bakgrunnen er råd fra et ekspertutvalg i 2009, leda av Peter Østergaard Andersen fra Københavns universitet. Om Tras sa utvalget at det var lite egnet til å kartlegge norskkunnskapene til flerspråklige barn. Pia Elisabeth Paulsen i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at vei- ledning er råd som direktoratet ikke kan sette krav bak.

Mener Tras er best –Vi er klar over at bruk av kart- leggingsverktøy blir diskutert, sier byråd for kunnskap og utdanning AnnikenHauglie (H). I «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling» står det at ved behov for språkkartlegging er det Tras som skal brukes. Terskelen for å ta i bruk verktøyet skal være lav. Professor Yngve Skjæveland ved barnehagelærerutdanningen Høgsko- len Dronning Mauds Minne understreker imidlertid overfor Utdanning at valg av kartleggingsverktøy ligger innenfor metodefriheten som barne- hageloven og barnehagenes rammeplan sikrer.

– Dere sier at barn ved behov skal få ekstra språkstøtte, men ikke hva det skal være. Kan du konkretisere? – Det er opp til barnehagene. Det kan for eksempel være språkrom og språkkroker for sys- tematisk arbeid, slik mange har. Jeg har vært i en bydel der de har en egen språkpedagogressurs. Dette kan være mye forskjellig. – Små barnegrupper og kunnskapsrike voksne er stikkord fra teoretikere og praktikere om det som vil monne mest i en språkoffensiv. Hvorfor øker dere ikke bemanningen? – Pedagogikkprofessor Šomas Nordahl fra Høgskolen i Hedmark er fagansvarlig for den ene etterutdanningen vi nå har for barnehagelærere i Oslo. Han fortalte at bemanningen i norske bar- nehager er relativt høy sammenlignet med andre land. Samtidig understreket han at for språkutvik- lingen er det svært vesentlig hvordan man snakker med barn. Og nå skal vi altså ha til sammen 4000 styrere og pedagogiske ledere på kurs i løpet av en toårsperiode. Vi har også skjerpet kravene til norskkunnskaper for ansettelse i barnehagene og har norskkurs for dem som alt er ansatt. – Læreplanen i norsk som annetspråk blei avvikla i 2006 med byråden fra Oslo Høyre som sterk pådriver. Høyre har styrt utdanningspolitikken i Oslo siden, men problembeskrivelsen er den samme. Var ikke dette så viktig som dere trodde? – Planen var for lite ambisiøs på vegne av de tospråklige barna. Men situasjonen i 2006 kan ikke sammenlignes med nå. Innflyttingen til Oslo har vært stor siden, og ni av ti innflyttere er utlendin- ger. – Er overordna tenkning om hvordan barn med rett til særlig norskundervisning blir tatt hånd om i skolen et savn? – Nei, Oslo har tydelige planer, det viktigste er at skolen sjøl finner metode og organisering som best hjelper den enkelte elev. – Det har vist seg vanskelig å få et inntrykk av hva skolene i praksis gjør. Veit du? – Dette har jeg ikke oversikt over, men du skal få informasjon, sier byråden.

Utdannings journalist har dratt til byrådens kon- tor høyt opp i Østre tårn i Oslo rådhus for å spørre om hvorfor Oslo kommune ikke lar pedagogene velge kartleggingsverktøy. – Vi har oppfattet at Tras er det verktøyet som kommer best ut i vurderingene, sier Anniken Hauglie. – Vi veit at dette diskuteres. For få dager siden møtte jeg barnehagestyrere som var svært skep- tiske. De deltok på den etterutdanningen som er en del av kommunens innsats for bedre språkar- beid. Men etter foredraget om Tras viste de en helt annen optimisme, sier Hauglie. – Hvorfor vil Oslo kommune utvikle et nytt kartleg- gingsverktøy, slik det er nedfelt i byrådets strategi for mobilitet gjennom barnehage og skole? – Det er en del av tiltakene for bedre språkar- beid. Barn født og oppvokst i Norge begynner på skolen uten god nok norsk til å følge undervisning. For mange av disse vil gapet i ferdigheter øke gjen- nom skoletida. Derfor er målet at alle lærer norsk før skolestart, sier Hauglie. – Hvorfor tror dere barna blir flinkere i norsk hvis dere får endret barnehageloven og innfører læringsmål i bar- nehagen? – Ønsket om læringsmål hører vi fra flere og ulike hold, som NHO, og fra faren med innvan- drerbakgrunn som jeg nylig møtte i en barnehage. Det er også uenighet i fagmiljøet, og vi politikere lytter til fagpersonene og tar stilling. Naturligvis er det barnehager som også i dag lar barna leike med tall, ord, rim og bokstaver. I andre barnehager er det mest frileik uten særlig voksen innblanding. Målet er ikke at barnehagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen.

Alle skal lære norsk før skolestart, sier utdanningsbyråd Anniken Hauglie i Oslo kommune. FOTO KARIOLIVVEDVIK

«Målet er ikke at barne- hagen skal bli skole, men vi skal ikke være redde for systematisk opplæring i barnehagen.»» Anniken Hauglie (H) byråd for kunnskap og utdanning Og dagen etter intervjuet mottar vi en e-post fra Utdanningsetaten i kommunen som forteller at skolene får ekstra midler til særskilt opplæ- ring. Summen varierer etter antall elever. Skolene bestemmer sjøl bruken av midlene. Etaten har utvikla et verktøy for å avdekke aktuelle elever, og undervisningsråd. Det arbeides med annet materiell. – Byrådet lover et intensivert språkprogram for 1. til 4. klasse. Kan du fortelle hvordan det skal legges opp? – Nei, det er ikke klart ennå. Det jeg veit er at vi ikke venter på at problemene barn skal rette seg av seg sjøl, sier Anniken Hauglie.

17 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014