Utdanning nr 03-2014

edon

Da Geir Johansen kom til den norske skolen i London-bydelen Wimbledon, opplevde han det som svært annerledes enn hjemme. – I osloskolene har man en stor etat, Utdan- ningsetaten, i ryggen. Den har støttefunksjoner og kommer med ulike planer. I London kom jeg til en liten privatskole der det meste ordnes internt. Det er opp til hver skole å ordne sitt. Det er en mang- foldig jobb. Han erfarte at det tok tid å sette seg inn i ting. – Styret legger opp til at ny rektor settes inn i ulike saker av avtroppende rektor på forhånd. For min del jobbet assisterende rektor videre, og hun var en støtte for meg. Jeg følte at jeg kom fort inn i nye systemer og rutiner, men ting tar tid i begyn- nelsen, sier han. Den norske skolen har et tospråklig arbeids- miljø. – De fleste lærerne forstår norsk, men vi står likevel med et bein i hver kultur, sier han. – Å jobbe som rektor på en fådelt privatskole har gitt meg mye rent yrkesmessig. Man må være selvstendig og selvgående. Å bo utenlands gjør også at man får en annen forståelse for folk som flytter til Norge. Det å diskutere fag med lærere som ikke snakker norsk, krever dessuten at man bruker en del tid på å tolke begreper sammen og ikke bare oversette dem direkte. Det gir en økt for- ståelse for egen virksomhet, sier han. Da rektorstillingen i London ble ledig, jobbet han som rektor ved Rustad barneskole i Oslo. – Å være rektor ved en norsk skole i utlandet så jeg på som en attraktiv jobb, sier han. To lands lover Å være rektor i London innebærer at man må opp- fylle to lands regelverk. – Vi må følge med på to lands lover. Vi må opp- fylle krav fra engelske myndigheter, men også fra de norske, om vi skal ha rett til statsstøtte. Sko- – Hva vil du ta med deg fra din tid som rektor ved skolen?

For mange betyr første skoledag her at både skole, by, land og språk er nytt. Kontaktlærer Martin Wollert-Nielsen, Aasa Møllen, Elisabeth Holter og de andre lærerne ønsker elevene på mellomtrinnet velkommen.»

Den private grunnskolen med barnehage er godkjent etter den norske privatskoleloven. Det undervises etter norsk læreplan, Skolen er underlagt tilsyn fra både Merton Council, den lokale bydelen Ofsted og det norske Utdanningsdirektoratet. Øverste organ er styret med seks medlemmer, der fire oppnevnes av stiftelsen og to av foreldre til barn i skolen. Skolen holder til i et villaområde i Wimbledon sørvest i London. Kilde: Wikipedia e Norwegian School in London

og krever at alle søkere skal stilles likt. Engelske myndigheter, på den annen side, har omfattende krav til spørsmål som de pålegger oss å stille, blant annet om delt foreldrerett og behov for spesialun- dervisning, sier han. Derfor gjennomfører skolen inntaket i to omganger, noe Utdanningsdirektoratet har god- kjent. – Vi tar først en runde med norsk regelverk for å avgjøre hvem som får komme inn. Deretter tar vi en ekstra runde der vi ber om tilleggsopplysnin- ger. Det dreier seg ikke om å sile ut elever, men å tilpasse opplæringen, sier han. – Urealistiske forventninger Ved alle ansettelser, kontrakter og det formelle rundt ansettelse gjelder det engelske regelverket. – Likevel skal lærerne ha arbeidsvilkår tilsva- rende offentlig norsk skole i Norge. Det er et krav for å få norsk statsstøtte. Vi har arbeidstidsavtaler som ligger nært opp til det norske og bruker KS’ regulativ som utgangspunkt for grunnlønn. Utover det får alle ansatte, uavhengig av stilling, et fast London-tillegg på nærmere 4200 pund i året, sier han. Han mener at mange lærere som kan tenke seg et opphold ved skolen, har urealistiske forvent- ninger til hva dette innebærer. – Noen tenker kanskje at det kan være greit

med ett års avveksling, men vi trenger noen som kommer for å gjøre en jobb. Det blir i grunnen mest hverdag. Det er krevende å komme til en ny skole som attpåtil er i utlandet. Man må snakke engelsk. Å tilegne seg et faglig ordforråd er mer krevende enn mange tenker i utgangspunktet, sier han. – Blant lærerne har det vært ganske stabilt. Fra skolen startet i 1982, var det mange utskiftninger på ledersiden, men de ti siste årene har også det vært stabilt, sier han. Blant elevene er det en god del utskiftninger. – 30–50 prosent skiftes ut hvert år. De fleste er her minimum et halvt år, noen er to-tre år, og noen er lenger. Det er sjelden noen går hele løpet, sier han. – Ikke blande roller Ofte er den ene av barnas foreldre hjemmevæ- rende. Dette bidrar til å skape en veldig tett kon- takt mellom skolen og foreldrene. – Jeg opplever et veldig høyt engasjement blant foreldrene. De følger gjerne barna til skolen hver dag. Terskelen for å ta kontakt er lav, og foreldrene stiller opp på mye frivillig arbeid. – Kan det være slitsomt med nærgående foreldre? Stor utskiftning av elever – Er det mye gjennomtrekk ved skolen?

len er godkjent som Independent School, men vi må følge norsk undervisning, vurdering og lære- plan, sier han. Det kommer blant annet til uttrykk i skolens inntaksregler. – Norske myndig- heter begrenser hva vi kan spørre om i for- bindelse med inntaket

Rektor Geir Johansen. FOTO THOR-IVARGULDBERG

>

21 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014