Utdanning nr 03-2014

Friminutt

Tilbakeblikk

For 50 år siden Det ekstraordinære Landsmøtet NHL (Norges Handels- lærerlag, red.anm.) er ikke blitt det vi som stiftet laget, hadde håpet og trodd. Det er den nakne sannhet. Det ekstraordinære lands- møtet bekreftet også denne oppfatning. Et tydelig flertall gikk inn for å oppløse NHL og danne to helt atskilte organisasjoner: En for handelsskolens og en for handelsgymnasets lærere. Oppfinnsomheten synes ikke ha noen grenser blant politikerne når de vil skaffe nok barneha- geplasser. De ser gjerne at barna tar i bruk per- sonalrommene. I Høyre gleder man seg over at Arbeiderpartiet er blitt mer realistisk når det ikke lenger rir kjepphes- ter i barnehagedebat- ten. Det er ikke lenger tabu i partiet å snakke om private barnehager, og Høyre vil først og fremst satse på offent- lig utbygging. Tidsskrift for handels- utdannelse nr. 1/1964 For 25 år siden La barna bruke personalrommet

Petit

Fortsatt forsetter?

mer harmonisk liv. Dermed blir det lite smart å begynne det nye året med å ergre oss over alt vi er misfornøyde med. Det eneste misnøye er bra for, er økonomien. Ikke vår egen, altså, men veldig mange tjener enorme summer på at vi er misfor- nøyde med hud og hår og tenner og overkropp og underliv og underkropp og overliv. Så: Når alle ukeblader og tabloider er fulle av slankekurer og trimmetips, vender jeg meg til Oscar Wilde. Vi ligner litt på hverandre, har jeg funnet ut. Av og til har vi ganske lik hårsveis, og vi kan begge motstå alt unntatt fristelser. Det gjelder ikke å bli mismodig over slikt, for vi er våre egne djevler, og stort sett er det vi selv som gjør verden til vårt eget helvete. «Det blir jo som å sette elever til hele tiden å gjøre mer av det de er dårligst til og liker minst.» Det beste er, ifølge gode, gamle Oscar, å se på verden som en teaterscene og le godt av til tider elendig rollebesetning. Menneskeheten har nemlig en lei tendens til å ta seg selv altfor alvorlig. Og en ting kan det være verd å tenke på rett som det er: Livet er aldri rettferdig. De fleste av oss bør være takknemlige for det. Takk, Oscar!

Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT

Hvordan går det med nyttårsforsettene? Altså: Det burde gå bra! Alle prinsippfasthetseksperter sier at klarer du å holde ut en selvpålagt, ubehage- lig forandring i tre uker, går det som en lek i fort- settelsen. Jeg aner ikke om de prinsippfaste blant oss har rett, for jeg begynner på mandag, er flink på tirsdag og så fornøyd med meg selv på onsdag, at jeg slapper av igjen. Når det nye året begynner, setter vi oss ned og grubler: Hva er galt med meg? Hvor er jeg styg- gest? Hva er jeg dårligst til? Når vi så har kommet fram til det vi liker aller dårligst ved oss selv, for- mulerer vi våre nyttårsforsetter. Dermed går vi inn i det nye året med planer om å gjøre ting vi ikke liker og har fokus på det vi synes er ille. Er det rart det ikke funker? Det blir jo som å sette elever til hele tiden å gjøre mer av det de er dårligst til og liker minst. Det funker ikke det heller. Men hva funker, da? For oss uprinsippfaste? I Aftenposten leste jeg at vi bør være mer takknem- lige. Det gir bedre helse enn joggeturer vi gruer oss til. Forskere mener at styrking av takknem- ligheten er den beste veien til et lykkeligere og

Norsk Skoleblad nr. 2/1989

av Jorunn Hanto-Haugse

PERSONALROMMET

30 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014