Utdanning nr 03-2014

Debatt

Til leiaren i Utdanning på utdanningsnytt.no/612131

Typisk norsk å vere kommunalt fattig

like godt som Finland i verdssamfunnet. Så kva er poenget med finnane si topp-plassering? Ein kan like godt overlate til idretten å lage resultatlister. Det å drive utdanning er trass alt noko anna enn toppidrett. I utdanning er alle med, frå dei sva- kaste til dei sterkaste. I internasjonal toppidrett er berre dei beste med. Prestasjonsranking i utdanning er ganske absurd, iallfall når vi tenkjer på at i norsk skule er alle med, frå dei psykisk utviklingshemma til genia. Det burde ærleg tala ha vore mogleg å jobbe seriøst med hjelp til alle nor- ske elevar, utan å bli eksponert på ei internasjonal rankingliste. No blir vi stappa hovudet fullt om at norske elevar er analfabetar i matematikk, mens realiteten er at mange norske studentar går ut frå Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og andre universitet med kompetanse til å ta fatt på komplekse oppgåver i Nordsjøen eller i fastlandsindustrien.

Tidlegare kommunalminister Erna Solberg svelte- fôra kommunane til brestepunktet. Difor lukkast ikkje dei raudgrøne sin ambisjon om å etterut- danne lærarane. Kommunane kunne rett og slett ikkje innfri sine økonomiske plikter i lærarsat- singa. Svært få lærarar fekk delta på etterutdan- ning. Men no ligg det kanskje noko meir pengar i potten frå staten, slik at ein del lærarar kan ta del i etterutdanning. Kva så med kommunal fattigdom og PISA-resultat? Desse PISA-resultata fortel knapt noko som helst fornuftig. Er finsk ungdom meir produktiv for sitt land enn kva norsk ungdom er? Er den finske arbeidsstokken meir produktiv enn den norske? Har Finland eit overtak på Norge i dagens internasjonale bilete? Eg skjønar ikkje kva slags profitt Finland har av å trone øvst på denne PISA-rankinga. Etter mitt skjøn klarer Noreg seg

Sjølv om Finland gjer det betre på PISA-rankinga, klarer Noreg seg like godt som Finland i verdssamfunnet, skriv innsendaren. ILL.FOTO JØRGENJELSTAD

Kristoffer Moen

Til «Lærere gjør det dårligere på IQ-tester» på utdanningsnytt.no/1012131

Har NTB feilsitert Gunnar Salvanes?

for andre yrkesgrupper. Mistanken min blir for- sterka av ein artikkel (http://www.nrk.no/norge/ norske-laerere-mindre-intelligente-1.7830674) frå oktober 2011 der Salvanes seier: «Lærerne skårer relativt høyt i forhold til gjennomsnittet av befolkningen. Men det at de skårer så mye dårli- gere enn tidligere, er relativt dramatisk».

lavere på IQ-testene sammenlignet med resten av den mannlige befolkningen.» Denne siste setninga er noko tvetydig. NTB har tolka det som at resul- tatet dei kommande lærarane fekk på IQ-testane er lågare enn resten av den mannlege befolkninga, at dagens lærarar har lågare IQ enn gjennomsnit- tet. Eg vil berre gjere merksam på at setninga truleg heller betyr at differansen mellom IQ-en til lærarspirene på 1950-talet og i dag er større enn

NTB har fått massiv publisering av artikkelen sin om lærarar og IQ. Eg stussar imidlertid på set- ninga: «Mannlige lærere gjør det dårligere på for- svarets IQ-tester enn resten av befolkningen.» Eg trur denne setninga er eit feilsitat av to grunnar: 1) Lengre ned i artikkelen står dette: «Salvanes mener altså at én av årsakene er at kvaliteten på lærerne har falt. Salvanes viser til at mennene som rekrutteres til læreryrket, har scoret stadig

Magnhild Storøygard

Pedagogikk

Jeg angrer

en påminnelse til dere som arbeider i skolen i dag. Vær rause med skryt og oppmuntring. Det skal ikke så mye til før en litt trasig dag blir en god dag.

ker, er at de har fått skryt eller oppmuntring. Det kan ha skjedd for 30, 40 eller 50 år siden. Da slår det meg at jeg kunne ha skrytt mye mer av mange av de flotte ungdommene jeg har hatt. Det betyr mye mer for dem i den alderen de er enn vi i en tra- vel hverdag tenker over. Derfor er dette innlegget

Fra 1962 til 2006 arbeidet jeg i forskjellige skole- slag, lengst i videregående skole (28 år). Når jeg nå ser tilbake på alle disse årene, er det særlig én ting jeg angrer på. Jeg ga for lite ros og oppmuntring til mine elever. Iblant når jeg treffer på tidligere elever, sier de: «Jeg husker du sa ...», og det de hus-

Joralv Loe Støren

40 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Made with