Utdanning nr 03-2014

Debatt

Prestasjonslønn for lærerne

Læreryrket

Venstre avviser prestasjonslønn for lærerne

Hvor lenge?

Jeg er lærer. Jeg har gått på skole i 20 år. Norsk har jeg blitt undervist i på barneskolen, ungdomsskolen, i videregående skole og på høgskolen. Religion har jeg blitt undervist i på barneskolen, ungdomsskolen, videregående og høgskolen. Tysk har jeg blitt under- vist i to år på ungdomsskolen, tre år på videregående og fire år på universitetet. Ifølge både universitetet og høgskolen er jeg skikket til å jobbe som lærer. Politikerne sier noe annet. Jeg trenger etterut- danning for å få lov til å fortsette i jobbenmin (legg merke til at jeg unngikk å bruke ordet «profesjon», da jeg tydeligvis ikke er profesjonell). Til sammenligning: En rørlegger har gått på skole i 12 år, kun tre av demer relatert til det hennes/hans profesjon (ja, de er profesjonelle) handler om. De trenger ikke faglig påfyll. Hvor mange år skal jeg studere fagene jeg under- viser i for å bli skikket nok til å kalle læreryrket min profesjon? Og til å bli godtatt somverdig lærer av politikere og den gemene hop?

goriene i skolen og en ordning med lønnstilskudd for doktorgradsutdannede personer. Forslaget fikk den gang kun støtte fra KrF, men i ettertid har den nye regjeringen åpne for ny karriereveier i skolen. Det høye antall ikke-kvalifiserte lærere i skolen og lærermangelen bør dessuten være en større bekymring også for NHO. Vi må hel- ler sørge for å kvalifisere de ikke-kvalifiserte lærerne og gi lærerne et statusløft. Det handler om femårig lærerutdanning, det handler om jevn- lig faglig oppdatering, og det handler om lønn. De tre viktigste grepene i skolepolitikken er å sikre mange nok kvalifiserte lærere, å øke kom- petansen hos lærerne og kutt i skolebyråkratiet.

Venstre mener forslaget om prestasjonslønn for lærere basert på resultater er lite målret- tet og vil føre til økt skolebyråkrati. Lønn er et viktig virkemiddel for å rekruttere flere flinke folk til læreryrket, men prestasjonslønn basert på resultater kan fort føre til mer byråkrati og dokumentasjonskrav i skolen. Vi bør heller åpne for lønnsdifferensiering ved å sørge for at det opprettes flere akademiske karriereveier for lærerne og at lærerne i større grad gis mulighet til og stimuleres til å ta etter- og videreutdan- ning. Derfor vil Venstre at vi skal ha et system som stimulerer lærere til å strekke seg etter fagene sine i løpet av en yrkeskarrière. Derfor vil vi ha flere med doktorgrader inn i skolen og er villig til å bruke økt lønn for å rekruttere flere med doktorgrad. Venstre foreslo i fjor å opprette flere karriere- veier i skolen, en modernisering av stillingskate-

Trine Skei Grande leder i Venstre

Jørgen Hordnes

Til «NHO ønsker en tredje vei for skoletrøtte 16-åringer» på utdanningsnytt.no/6114

Skuffet over skepsis fra Utdanningsforbundet

jeformet. Vår fagforening må bidra til å utvikle mer fleksible løp. Når skal Utdanningsforbundet begynne å ta yrkesfagene alvorlig?

miljø som stiller krav til dem, og legg til rette for at de siden kan bygge på med teori. Og frigjør felles- fagene på yrkesfag fra den tvangstrøya som felles læreplaner med studiespesialisering er, både for yrkesfag og studiespesialisering. Yrkesfagene har sin egenverdi, det er mange måter å oppnå danning på. Norsk videregående skole er altfor strømlin-

Jeg er svært skuffet over den skepsisen leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, gir uttrykk for overfor initiativet fra NHO. Deres forslag om en tredje vei som gjøres søkbar må tas mot med åpne armer. At NHO går inn for 5000 nye lærlingplasser, fortjener begeistret støtte. La skoletrøtt ungdom oppleve mestring og modning i et voksent arbeids-

Turid Sandvik med 25 års erfaring fra fellesfag på yrkesfag

Arbeidstid

Lærere har et relativt dårlig betalt yrke. Den største fordelen med yrket er uten tvil det kompri- merte året og muligheten til å være sammen med barna sine i ferier. Det er jo ikke akkurat eneste yrke med komprimert arbeidstid, men det er det yrket som får oppmerksomhet om dette. Det er et krevende yrke å stå i, med de utfordringene vi møter i kontakt med barn og unge. Vi trenger fak- tisk tid vekk for å lade batteriene. Rekruttering til yrket er vel allerede utfor- Da slutter jeg!

drende nok. Jeg tror mange velger yrke og velger å stå i yrket grunnet det komprimerte arbeidsåret. Hvis KS fjerner det, må lønnsnivået heves dras- tisk for å få godt kvalifiserte lærere. Jeg er klar for å finne på noe annet. Lykke til med å finne nye lærere, KS.

Geir Lundekvam

Hvis KS erner det komprimerte arbeidsåret, må lønns- nivået heves drastisk for å få godt kvalifiserte lærere. Lykke til, KS, skriver innsenderen. ILL.FOTO INGERSTENVOLL

44 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014

Made with