Utdanning nr 03-2014

Rett på sak

Rekruttering

Pensjonistane si rolle i Utdanningsforbundet

NHO overser den største utfordringen

Rolv Sæter medlem av det sentrale pensjonistsyret I Utdanningsforbundet ARKIVFOTO WILLIAMGUNNESDAL

NHO har ment mye i det siste, men har hoppet bukk over en av de aller største utfordringene for Kunnskaps-Norge, nemlig rekrutteringen av fag- lig ansatte til høyskolene og universitetene. Den største utfordringen for læringssamfunnet er den store rekrutteringsutfordringen innen fors- kning og høyere utdanning. Det burde bekymre NHO mer enn det ser ut til å gjøre. Læringssamfunnet kan ikke diskuteres uten at dette er tema. Det hjelper fint lite å belønne gode lærere eller endre sammensetningen av studie- tilbudet dersom vi ikke har folk til å undervise og følge opp studentene. Forskerforbundet har bedt regjeringen gå sammen med sektoren i å lage en helhetlig rekrutteringsstrategi. Strategien må kartlegge behovene for arbeids- kraft i universitets- og høyskolesektoren og inne- holde tiltak som gjør akademia til et attraktivt yrkesvalg. NHO har en klar egeninteresse av det og burde derfor danne felles front med Forsker- forbundet i denne saken, Den siste bedriftsundersøkelsen fra Nav anslår at Norge mangler 600 universitets- og høyskolelektorer. Den viser også at undervis- ning er den sektoren av alle med største andel virksomheter som har rekrutteringsproblemer. En undersøkelse stiftelsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) har gjort på oppdrag fra Forskerforbundet, viser at nesten 30 prosent av den vitenskapelige arbeidsstokken går av for alderen de neste ti årene og må erstattes. Akademia mangler folk allerede i dag, samtidig som én av tre av dagens vitenskapelig ansatte går av med pensjon innen ti år. I tillegg kommer økte studentkull, behov for etter- og videreut- danning og ikke minst målet om økt forsknings- innsats. Til sammen utgjør dette et undervurdert rekrutteringsproblem som på sikt gir NHOs med- lemmer mangel på kompetent arbeidskraft.

Pensjonistmedlemmar kan vere kandidatar og valbare til alle verv i Utdanningsforbun- det, berre ikkje tillitsvalde etter hovudavtalane. Landsmøtet 2012 vedtok at «Sentralstyret tar et initiativ overfor pensjonistene om et sam- arbeid for å vurdere vilkårene for en politisk innflytelese. Representanter for fylkes- og lokallag involveres». Elles gjorde landsmøtet nokre mindre endringar i vedtektene som vedkjem pensjonistmedlemmane i Utdan- ningsforbundet. Tidlegare har det sentrale styret for pensjonistane hatt to representantar på landsmøtet med tale- og forslagsrett, dette blei utvida til tre representantar. Vedtektene seier at det på kvart nivå blir oppnemnt pensjoniststyre/kontaktperson for pensjonistane. Men det er berre på sentralt nivå at vi har «skal- formulering», vedtektene paragraf 38.5. På fylkes- og lokalplan er det kan-formuleringar, paragrafane 52.2 og 66.2. Dersomorganisasjonen vil ha aktivemedlem- mar på alle nivå, treng organisasjonen skal- formulering også lokalt, for i praksis viser det seg at svært mange lokallag oppnemner korkje pensjoniststyre eller pensjonistkontaktar. Og det er lokalt at pensjonistmedlemmane finst, og det er her mykje av medlemsaktiviteten må vere. Somme vil innvende at det er opp til pen- sjonistmedlemmane sjølve, om det skal bli medlemsaktivitet lokalt. Rett til ein viss grad, men organisasjonen har ikkje tradisjon for at pensjonistar skal aktivisere seg meir enn i sosiale aktivitetar. For min eigen del var det først hausten 2011 at eg fekk klårgjort av Utdanningsforbundet sentralt, at pensjonist-

medlemmar kan vere kandidatar og valbare til alle verv i organisasjonen, berre ikkje til- litsvalde etter hovudavtalane. Dessverre lever synet vidare hos svært mange i organisasjo- nen: Politisk organisasjonsaktivitet er berre for yrkesaktivemedlemmar. Mange er nøgde med berre å delta i sosiale aktivitetar: «La no dei andre styre og bestemme». Men dette gjeld så visst også dei yrkesaktive, medlem- sengasjementet i organisasjonen kan generelt bli betre. Pensjonistmedlemmer har mykje å tilføre organisasjonen, utover det somharmed pensjonsvilkår og pensjonsrettar å gjere eller sosial og kulturell aktivitet. Når det gjeld oppfølging av landsmøtevedta- ket frå 2012, ser vi fram til rapporten frå den sentralt oppnemnde arbeidsgruppa med stor spenning. Frå lokalplanet er desse med: Geir Helge Lindgren (lokallagsleiar Arendal) og Torhild Hvidsten (pensjoniststyret Førde), frå fylkesplanet: Gro IrenAbrahamsen (fylkessty- remedlem i Akershus) og Harald Alsvik (leiar pensjoniststyret i Aust-Agder), og frå sentral- planet: Brit-Helen Russdal-Hamre (sentral- styret), Nina Beate Jensen (sentralstyret) og Torgeir Pettersen (leiar for pensjoniststyret). Gruppa har rapporteringsfrist innan utgangen avmars månad 2014. Mandat for gruppa er å vurdere: Korleis forstår arbeidsgruppa landsmøtet sitt vedtak om «å vurdere vilkårene for politisk innfly- telse»? Kva for saker og arenaer er aktuelle med tanke på politisk innflytelse? Vidare bes arbeidsgruppa vurdere organiseringa av pen- sjonistarbeidet i Utdanningsforbundet samt økonomifordelingen. Eg håpar og trur at denne rapporten vil gi eit godt grunnlag for debatt på alle nivå i Utdanningsforbundet frammot neste lands- møte, og at dette igjen kan gi oss ein endå betre organisasjon.

Petter Aaslestad leder av Forskerforbundet

Følg oss på Twitter! @utdanningsnytt

45 | UTDANNING nr. 3/7. februar 2014