Medieplan_2017_ny1

Fo r a nnon s e r i ng k on t a k t : An n - K r i s t i n Va l b y k i k k i@s a l g s f a b r i k k e n . n o Te l e f o n 9 0 1 1 9 1 2 1

Sammendrag Kunnskapenom jentermedet volds-ogaggresjonsproblemer langtmer sparsomenn tilsvarende vanskerhosgutter.Denne studienutnytterdata fra9442elever,hvorav60 jenterog254 guttererdefinert tilåha voldeligatferd, foråundersøkehva som kjennetegner jenter som viser voldeligatferd.Resultatene visteblantannetat jentermed voldeligatferd trivesdårligere, føler segmer isolertogopplever sitt klassemiljøog relasjoner tilmedleverdårligereenndetguttermed voldeligatferdgjør. Resultateneogpraktiske implikasjonerdiskuteres i lysav relevant litteraturog tidligere forskning. Knowledgeaboutgirlswith violenceandaggressionproblems is far sparser than the correspondingdifficulties forboys. This studyutilizesdata from9442 students,ofwhich60girls and254boysaredefinedwith violentbehavior, inorder to examine the characteristicsofgirlswho show violentbehavior. The results showed thatgirlswith violentbehaviorenjoy school less, feelmore isolated,andexperiences the classenvironment and relationswithpeerspoorer thanboyswith violentbehavior does.The resultsandpractical implicationsarediscussed in the lightof relevant literatureandprevious research. Summary Girlswith violentbehavior 49 PRODUKTANNONSER Format Pris kr Stående Liggende Bakside 18.000 177x177 1/1 side 12.500 170x227 1/2 side 10.500 110x170 170x110 1/4 side 8.500 83x110 1/1 side utfallende 210x265 + 5 mm bleed. STILLINGER OG KURS Format Pris kr Stående Liggende 1/1 side 7.000 170x227 1/2 side 5.500 110x170 170x110 1/4 side 4.000 83x110 E T T I D S S K R I F T F OR P E D A GOG I S K P E R S ON E L L spesialpedagogikk Spesialpedagogikk er det eneste norske tids- skriftet innenfor sitt fagfelt. Tidsskriftet har en sentral rolle i formidlingen av forskningsresultater og utvikling på det spesial- pedagogiske virkefelt. Målgruppen er spesialpedagoger, sosiallærere, rådgivningstjenester, skoleadministrasjon, studenter, institusjoner, barnehagelærere, lærere, offentlige etater og samfunnspolitiske miljøer. Spesialpedagogikk 0316 Nøkkelord JENTER VOLDELIGATFERD TRIVSEL RELASJONER SKOLE De siste ti årene har kvinner utgjortmellom 11% og 14 % av siktedemed voldskriminalitet som hovedlovbrudd (Statistisk sentralbyrå, 2014).Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en prosentvis økning i straffereaksjonene 1 på vold utøvd av jenter det siste tiåret, sammenlignetmed gutter. Fra2002 til2013harantallvoldskriminellesakermedstraf- fereaksjonermotmennøkt fra 3885 til 3998 saker –det vil si enøkningpå totalt 2,9%.For kvinner vardet enøkning fra 307 til 556 saker – enøkningpå 81,1%. (Statistisk sen- tralbyrå, 2014). Selv om tallene for voldskriminalitetblant kvinner er små sammenlignetmedmenn, og derfor bør tolkes med forsiktighet, kan det gi en pekepinn på at kvinner som utøver vold iNorge i dag utgjør en betydelig gruppeogat forekomstenkanværeunderendring. Barn og unge tilbringermye tid på skolen, og skolen anses derfor av mange som en viktig forebyggende arena. En amerikansk longitudinell undersøkelse av vol- delig atferd hos unge i alderen 13 til 21 år, fant at om barnet lykkes på skolen var en særlig faktor som mot- virker utvikling av volds- og aggresjonsproblemer. Dette var en signifikant beskyttende faktor som hindret vold i ungdomstiden og opprettholdelse av vold i voksen alder (Kosterman, Graham, Hawkins, Catalano og Herrenkohl, 2001). Dokumentasjon viser at jenter gjør det bedre på skolen enn gutter (Nordahl, 2009). Jenter gjør det bedre faglig, viser bedre arbeidsinnsats,harmerhensiktsmessig sosial kompetanse og bedre relasjoner, trives bedre og visermindre problematisk atferd.Det er ikke bare at for- skjellene er entydige og systematiske, de er også relativt store (Nordahl, 2009).Andre studier antyder at jenter som utøver vold i større grad opplever skolen som er proble- matiskarenaog imindregrad lykkesbåde fagligog sosialt, og ikke baremislykkes på skolen, demislykkes også som jente (Natland,2006;Faldet,2013).Deer ikkeendelav jen- tenes skolekultur og behersker ikke skolen slikman for- Voldelige jentersopplevelseav skolen somarena for læringog sosialt samspill ANN-CATHRINFALDET, phd., førsteamanuensis,Høgskolen iHedmark, Institutt forsamfunnsvitenskap. RATIBLEKHAL,PHD., førsteamanuensisvedHandelshøgskolenBI, Institutt forkommunikasjonogkultur.

NÅ UT TIL 68.000 LESERE TNS 2016 Godkjent opplag: 7.448 Fagpressens Medie Kontroll 2016

spesialpedagogikk

Utgivelser 2017

Nr. Materiellfrist

Utkommer

1 2 3 4

09. jan 27. feb 18. apr 29. mai

10. feb 31. mar 26. mai

Foto: Thinkstock Iphoto

08. sep 5 25. sep 27. okt 6 06. nov 08. des

spesialpedagogikk 03 16

Nårdekognitivtsterke blirskoletapere

Denneartikkelendrøfterhvordanmankangielevermedomfattende Denneartikkelenomhandler kjennetegn ved kognitivt sterkebarnog evnerikebarnoghvordandisseelevene kanmislykkes i skolenhvisman ikke tilretteleggerundervisningen fordem.Artikkelforfattereneksemplifiserer dette meden typiskelev somhunhar kaltMartin.

Forskningsartiklene iSpesialpedagogikk erunderlagtstrengere form-og innholdskrav enn fagartiklene.

04

Rett til likeverdig

skoletilbud foralle?

AV LINEH. JACOBSEN

Artikkel 34 Spesialpedagogikk 0316

Martin er en smart gutt på 14 år,men i klas- serommet fårhan ikkeutdethankanoghans høyestekaraktereren3’er.Han fungerergodt sosialt og har flere venner,men faglig er det vanskelig og i interaksjonmed lærer blir det ofte ‘krøllpå linja’.Han slengermed leppaog stormer stadig ut av klasserommet, eller blir sendt til rektors kontor. Atferden hans for- styrrer både undervisningen og de andre i klasserommet, og selv om han kanmye, er det lite somgjenspeilerdette.Hanshistorieer ikkeunik –flerebarn inorsk skole idag viser problematferd selvomdeerkognitivt sterke. Begavedebarnogkognitivtsterktbarn Nårvisnakkeromkognitivtsterkebarn,erdet nødvendig å skillemellom dem og de barna som kan kalles evnerike eller høyt begavede. Det er ingen lett jobb å skulle definere sist- nevnte,mendetenklesteerå tautgangspunkt i en IQ-test hvor resultater på over 130 viser til begavelse. Det er derimot ikke gitt at en høy IQ ernettoppdet samme sombegavelse,

og enbedremåte ådefineredettepå er å ta i brukflere faktorer i kartleggingen.En avdem som har utarbeidet enmodell for å forenkle dette arbeidet er Joseph Renzulli (Renzulli & Reis,1997). Ideen om «begavelsens tre ringer» (the Three-Ring Conception ofGiftedness) legger vektpå atdet ikkebare er intellektog IQ som har noe å si for hvordan vi presterer i skolen – kreativitet og oppgavehengivenhet er egen- skaper som ogsåmå være til stede.Disse to sammen med godt over gjennomsnittlige evner, somblant annet innebærer evnen til å ordlegge seg godt, tallresonneringoghukom- melse,utgjørde tre forskjelligeegenskapsom- rådene.Disse egenskapene er variable,det vil siatstørrelsenpåringene ikkevilvære likehos de forskjellige barna.Noen er flinkemed tall ogandreer sterkerepådekreativeområdene, men alle tre egenskapenemå likevel være til stedemedenvissstørrelse foratviskalkunne snakkeombegavedebarn (Haarr,2012).

34

Nårdekognitivt sterke blir skoletapere

…dedrømmer seg gjernebort eller kjeder segpågrunn

ÅRSABONNEMENTKR450,–

Artikleneblir vurdertav to anonyme fagfeller (blindreview) i tillegg tilredaktør.

avmanglende utfordringer…

17

Spesialpedagogikk 0316

Cool littlekids

48

35

Spesialpedagogikkerdetenestenorske tidsskriftet innenfor sitt fagfeltog inneholder fagartikler, forsk- ningsartikler,kronikker,debattstoffogbokmeldinger. Bladetkommerutmed6nummer iåret. La ikkesjansengå fradeg tilå holdedegorientertomhvasom skjerpåde e feltet!

spesialpedagogikk 02 16

ANNONSER I NG I SPES I ALPEDAGOG I KK

04

skjulte talenter

Skogensmagi lokker frem

12

Detpasseuvanlige

ÅRSABONNEMENTKR450,–

17

Atferdsvansker

kan forebygges

Din annonse i Spesialpedagogikk treffer 7.612 abonnenter og 69.000 lesere som er interessert i spesial- pedagogikk og barn og unges oppvekst. Leserne av Spesialpedagogikk er sosiallærere, rådgivningstjenester, spesialpedagoger, institusjoner, lærere, offentlige etater, skoleadminstrasjon og andre med interesse for det spesial- pedagogiske virkefelt. En stilling ledig annonse i spesial- pedagogikk er en effektiv, smart og kostnadsbesparende måte å treffe kvalifisterte og faglig engasjerte medarbeidere på.

Tegn abonnement nå!

Kr150,– formedlem/studentmedlemav

Utdanningsforbundet forårsabonnement.

Kr450,– forordinærtabonnement.

S P E S I A L P E D A G O G I K K Ø K E R ! Nåharvi

Dukanbrukeepost: redaksjonen@spesialpedagogikk.no

spesialpedagogikk 04 16 69.000 lesere!

SPESIALPEDAGOGIKKSNETTSIDER: • dukanbestilleenkeltblader • dukanabonnerepåbladet

(TNS2015)

STILLINGSPAKKE PRINT/DIGITAL

• pånettsiden liggerkortfattetomtaleavalleartikler fra1999 • finnbestemte temaerog forfattere vedåbruke søkerfunksjonen • dukan fåopplysningeromhvordan viønskeratartiklene skalutformes • dukanfinne stillingsannonser

www.spesialpedagogikk.no

04

1/4 side annonse i Spesialpedagogikk / Stillingsutlysning på Lærerjobb.no kun 12.000 kr

«Dengode timen»

47

Skolemed

muligheter foralle

Alle priser er eks. mva. Prisen forutsetter levering av ferdig materiell i trykkeklar PDF i korrekte mål innen materiellfristen. Avbestillingsfrist er innen materiellfristen.

54

Barnmed tidlig, tosidig cochleaimplantasjon

Made with