Utdanning nr 10-2014

Hovedsaken MENTAL HELSE

«Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn

Flere får antidepressiva Nærmere 6000 ungdommer mellom 15 og 19 år tar nå antidepressiva. Det er en økning på 27 prosent siden 2010. Nesten hele økningen har skjedd blant jenter. Det viser tall fra Reseptregisteret. - Jeg kjenner ikke til norske studier som kan si noe om hvorfor det er en økning. Men det er viktig å være klar over at flere antidepressiva ikke bare brukes til depresjonsbehandling, men også i behandling av angst og tvangslidelser. Det er mulig at økt fokus på denne typen behandling har medført økt bruk av disse medikamentene, sier Lars Mehlum, professor i psykiatri og leder for Nasjonalt senter for selvmords- forskning og -forebygging. Retningslinjer fra helsemyndighetene i Storbritannia viser at det i hovedsak er ett medikament, fluoxetin, som har dokumentert effekt hos barn og unge. De anbefaler at antidepressiva kun blir brukt ved moderate til alvorlige depre- sjoner, og kun etter at man har forsøkt psykologisk terapi i minst tre måneder uten effekt. - I aldersgruppen under 25 år er det ikke et like gunstig forhold mellom nytteeffekter på den ene siden og mulige bivirkninger på den andre siden som hos eldre pasientgrupper. Det skyldes særlig at effektstørrelsen på behandlingen med antidepressiva hos barn og ungdom ikke er like stor som hos voksne. Derfor bør man generelt være varsommed å gi medikamentell behandling for depresjon til tenåringer. Og da bør det være fluoxetin som gis, sier Mehlum. Han understreker at dette er generelle retningslinjer og at behandlende lege må gjøre en vurdering av fordeler og ulemper ved slik behandling.

selv skal be om hjelp?»

Ingrid er aktiv i Mental Helse ungdom og holder foredrag om det å være ung og ha depresjon.

Ikke alle skoler har like gode rutiner når de oppdager at et barn sliter, mener Marit Hogne- stad i Utdanningsdirektoratet. – Det finnes eksempler på skoler som ikke har gode nok rutiner for å melde videre om bekym- ringer for en elev, sier Hognestad. Hun er avdelingsdirektør for Læringsmiljø i Utdanningsdirektoratet. Hognestad mener at mange skoler har klare retningslinjer for hva som skal gjøres når man oppdager at en elev ikke har det bra, men at det likevel kan glippe. – Noen ganger venter man for lenge med å ta bekymringer videre. Loven slår fast at lærere har plikt til å sikre at elevene har et godt læringsmiljø som fremmer personlig og faglig utvikling. I dette – Ikke gode nok Panikkangst Klassekameratene var pyntet og klare til premi- erefesten. De mente at Ingrid også måtte ta på seg kjole. Det klarte hun ikke. – Jeg følte meg styggere i kjole enn i hverdags- tøy, sier Ingrid. Alt hun hadde fått negative kommentarer om, mislikte hun. – Når du ser deg selv i speilet hver dag og ikke liker det du ser, blir du jo lei deg. Og det å prøve å pynte seg, det gikk ikke, forklarer hun. Dermed endte Ingrid opp barbeint i snøen. Hun fikk endelig hjelp, og flere diagnoser. Selv samler hun dem i én: mentalt utslitt. Hun ble sykmeldt fra skolen i et halvt år. De seks månedene brukte hun til å gå i samtaleterapi og å sove: – Jeg la meg klokka to om ettermid- dagen og sov til dagen etter. Jeg hadde holdt ut for lenge, sier hun.

I dag løper hun. Hun er samboer, har lærling- plass og er sosial. – Jeg har fortsatt sosial angst og bivirkninger fra årene som psykisk syk, men jeg takler det mye bedre nå. Jeg kjenner meg selv og vet hva følelsene jeg har, skyldes. Innimellom koster det meg mye å være med folk, men da kan jeg gi beskjed om at jeg må ha en liten pause, sier hun. Ingrid sliter med konsentrasjonen, og liker fort- satt ikke å pynte seg. Hun er med i Mental Helse Ungdom og holder foredrag for barn og unge. Det viktigste rådet hun gir, er at de som sliter, må be om hjelp. – Mange av problemene jeg har i dag kunne kanskje vært unngått om jeg hadde bedt om hjelp tidligere, sier hun, men legger til: – Det er kanskje litt mye å forvente; at et barn selv skal be om hjelp?

ligger det at læreren skal være oppmerksom på hvordan elevene har det, sier Hognestad. Lærere skal først finne ut hva eleven sliter med, hva plagene kan skyldes og dersom plagene skyl- des forhold i klasserommet eller på skolen, rette opp i dem. Dersom årsaken ikke er skolesituasjo- nen eller plagene krever annen kompetanse, skal læreren involvere for eksempel sosialpedagogisk rådgiver ved skolen. Neste skritt er at skolen hen- viser videre til for eksempel barnevern, pedago- gisk-psykologisk tjeneste (PPT) eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). – Skoler som kjennetegnes ved et godt lærings- miljø; med gode relasjoner mellom lærere og elever og der den enkelte blir sett, er godt rustet til å oppdage elever som sliter, sier Hognestad.

16 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014