Utdanning nr 10-2014

Blir deprimerte i puberteten Før puberteten er det likemange gutter som jenter somer depri- merte. Men fra pubertetsalder er det dobbelt såmange jenter som rammes.

Antidepressiva, det vil si legemidler som har en stemningshevende, antidepressiv, virkning, ser ut til å ha dårligere virkning blant barn og ungdom enn blant voksne, ifølge Norsk Helseinformatikk.

FOTO PAULABORCHARDT, CREATIVE/NTBSCANPIX

Mistanke om depresjon står for en stadig større andel av henvisningene til barne- og ungdoms- psykiatrien. Men ifølge en stor internasjonal stu- die som tok for seg perioden 1965-1996, økte ikke forekomsten av depresjon blant barn og unge i løpet av disse 30 årene. – Forskerne konkluderte med at like mange har vært deprimerte tidligere, men at flere fanges opp av systemet nå, grunnet økt bevissthet rundt psykiske lidelser, sier Wendy Nilsen, forsker ved Folkehelseinstituttet. – Hormonelle endringer Forekomsten av depresjoner og angst øker betyde- lig i puberteten. – Før puberteten rammes like mange gutter som jenter, men fra puberteten er det mer enn dobbelt så mange jenter, sier Nilsen. – Hvorfor rammes jenter oftere enn gutter? – Det kan ha sammenheng med at jenter har mer hormonelle og kroppslige endringer i denne perioden. Studier viser også at depresjonssymp- tomer hos jenter kan være mer knyttet til sosiale relasjoner og forventninger, et område der det skjer store endringer i ungdomstiden, sier Nilsen. Risiko – og beskyttelse Depresjon er en lidelse som sannsynligvis utvikler seg på bakgrunn av en genetisk sårbarhet i sam- Det er gjort altfor lite god forskning på hva som faktisk fungerer, ifølge Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Det finnes en rekke psykososiale tiltak og psyko- logiske terapiformer for å forebygge og behandle depresjon og angst. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten er i sluttfasen med en forsknings- oversikt over hva som virker best. – Til tross for svært mye forskning på depresjon og angst blant barn og unge, ser vi at det dessverre finnes veldig lite forskning av høy nok kvalitet om denne type tiltak for risikoutsatte barn. Det er ganske trist, sier Heather Munthe-Kaas, forsker ved Kunnskapssenteret.

spill med miljøfaktorer. Flere faktorer gir økt risiko for å bli rammet, og disse deles ofte i tre grupper: – Individuelle risikofaktorer som for eksempel mishandling og traumer. Her ligger også genetiske faktorer. – Familiære risikofaktorer som for eksempel å være skilsmissebarn, psykiske lidelser eller rus hos foreldre og å vokse opp i fattigdom. – Miljøfaktorer som for eksempel å bo i et fattig område med mye kriminalitet, eller dårlige for- hold på skolen. – Samtidig finnes også faktorer som beskyt- ter, som gode venner, god sosial kompetanse eller god støtte og oppfølging i familien. Flere ting kan bidra positivt til å redusere risikoen for depresjon og angst, sier Nilsen. – Avhengig av voksne som ser Hun sier kompetansen om psykiske lidelser og behandlingstilbudet til denne gruppen varierer fra De har sammenfattet systematiske oversiktsarti- kler på feltet, og kun 13 artikler har vært av god nok kvalitet til at de er tatt med i forskningsoversikten. Kun to tiltak med effekt Ut fra disse kan forskerne kun konkludere med at to typer tiltak ser ut til å ha en moderat effekt på symptomene i depresjon og angst. De to er kogni- tiv atferdsterapi og den mer spesifikke varianten traumefokusert kognitiv atferdsterapi. – Man kan sannsynligvis vente at nesten dob- belt så mange barn som får kognitiv atferdste- rapi, blir bedre etter behandling sammenlignet med barn som får ingen behandling. Det betyr ikke at ikke andre tiltak også fungerer, men det

kommune til kommune. – De som jobber i barnehage, skole og på helse- stasjonene, må få økt kunnskap om dette, slik at de kan fange opp dem som sliter med psykiske problemer. Man kan også fange opp barn som kan være sårbare for senere vansker, for eksempel barn med foreldre som har psykiske helsevansker eller barn med foreldre i fengsel. Barn er avhengige av at voksne ser dem, sier Nilsen. Angst og depresjon henger også sammen med fravær og frafall i skolen. – Det må undervises i psykisk helse, slik at det blir mindre stigma, og slik at alle kan kjenne igjen symptomene. Det må bli lavere terskel for å si ifra både hvis en selv, en elev eller en venn har psykiske helsevansker. Skolene må også ha gode rutiner for å fange opp elever som er mye borte, og man må finne ut hvorfor de er borte, for det kan bunne i psykiske problemer. Helsepersonell må tidlig inn i oppfølgingen, sier Nilsen. finnes ikke nok forskning på det til å si noe sik- kert, sier Munthe-Kaas. – Må forske på risikogrupper Hun fant det også overraskende at det var forsket lite på tiltak for risikoutsatte grupper. – I de gruppene der vi vet det er økt risiko for depresjon og angst, er det viktig å kunne forebygge for å hindre fremtidige problemer. Men det er gjort altfor lite god forskning på hva som faktisk funge- rer, sier Munthe-Kaas. Hun sier imidlertid at forskning på psykisk helse blant barn og unge er et felt i vekst. – Ny forskning kommer hele tiden, så kunn- skapen vil bli bedre i tiden framover, sier hun.

Vet for lite omhva som er god behandling

17 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014