Utdanning nr 10-2014

Friminutt

Tilbakeblikk

For 50 år siden Lønnsstatistikk

Petit

Hvorfor dekker lektorer mellom 40 og 49 år så mye av den samlede overtid? Hvorfor er de kvinnelige kolleger mer mottakelige for sjarmen ved «dolce far niente» enn sine mannlige kolle- ger? Hvor stort er tallet på de overarbeidedes frustrerte hustruer? (…) Kort sagt, en hop ubesvarte spørsmål melder seg når en ser at overtidsgodtgjø- relsen er regnet med i regulativlønnen.. I slutten avmars påla Kommunenes Sentralfor- bund kommunene å holde tilbake utbetalinger for tilfeldige vikartimer og feriepenger til lærerne. KS er uenig i tolkningen av UFA-oppgjøret som Kirke- og undervis- ningsdepartementet og lærerorganisasjonene er kommet fram til på dette punktet (…) - Det virker somom KS nekter å akseptere at det er KUD somhar instruksjonsmyndighet i skoleverket og somer lærernes avtalemotpart, sier NLs leder PerWøien omKS-utspillet. Den Høgre Skolen nr. 9/1964 For 25 år siden KS nok en gang

Dårlig forberedt 2

og gjør at læreren ikke får begynt undervisningen. Repeterer ordensreglementet og grensene for hvor mange anmerkninger man kan ha før man går ned i orden og oppførsel. Snakker en stund om hvor viktige disse karakterene er. Det er etter hvert blitt forholdsvis vanlig med pro- sjektorer i alle klasserom. Dette kan også utnyttes: Nettkabelen mangler. Går og henter. Oi, laptopen var tom for strøm, skal bare hente strømkabelen. Fomler en stund med ledninger. Finner et klipp på Youtube. Lover å vise dette så fort lydkabelen er lokalisert. Bruker litt tid på å klage på kolleger som aldri legger ting på plass og elever som muligens stjeler eller somler bort skolens materiell.

Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO PRIVAT

Alle elevene har garderobeskap. Der skal de ha bøkene sine, sko og yttertøy. Her må de ansvarlig- gjøres, og det kan ta litt tid: – Har du ikke med pennal? Ut og hent! – Nei, du kan ikke låne blyantspisser, ut og hent. – Du kan ikke ha ytterjakke på deg, ut! Nei, det er ikke kaldt her. Du er altfor tynnkledt. Jeg går langsomt rundt og sjekker at alle har tatt av seg på bena. Holder et lite foredrag om fordelen ved å bruke tøfler eller innesko. Diskuterer med noen elever som påstår at de har innesko på seg og at sanden under pulten var der da de kom. Når alle elevene endelig har slengt stumpen ned på plastsetet, begynner neste fase: – Legg noe papir under det pultbenet, du kan ikke jobbe skikkelig når den vipper. – Plukk opp det papiret fra golvet. Det har ingen ting å si at det ikke var du som kastet det. – Legg bort mobilen. Nei, klokka på veggen er riktig, den er satellittstyrt. Kjefter litt på elevene fordi de løper ut og inn og ikke har med seg ting. De sløser med alles tid

Det er etter hvert blitt forholdsvis vanlig med prosjektorer i alle klasserom. Dette kan også utnyttes.

To svært populære uthalingsteknikker i lærer- standen er kjepphester og digresjoner. Jeg velger å ikke gå nærmere inn på disse ettersom de er av svært individuell karakter og varighet. Men effek- tive, det er de.

Sånn! Friminutt!

Norsk Skoleblad nr. 19/1989

Klare for neste trekk Læraren går systematisk til verks når elevane i lands- byen Borstendorf i Tyskland får undervisning i sjakk. Biletet er teke ein gong på 1930-talet.

FOTO NTB SCANPIX

30 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014 GLIMT