Utdanning nr 10-2014

Gylne øyeblikk

I denne spalta forteller lærerer og førskolelærerer om noe de har lyktes særlig godt med.

Lagarbeid i særklasse

– Jeg kunne selvfølgelig ta den gangen klassen min gjorde det så godt i KappAbel. Det kunne jeg!

TEKST YlvaTörngren |yt@utdanningsnytt.no FOTO Privat

– Det er så vanskelig å velge, var Unni Storset Sætres første ord etter at Utdanning gjorde rede for målet med intervjuet. – Etter så mange år som lærer har du vel litt å velge i? – Nettopp derfor! 46 år som lærer på ungdomstrinnet har Unni Storset Sætre bak seg. Den gode opplevelsen hun vil dele med leserne, fant sted for seks år siden, utpå nyåret 2008. Deltok i matematikk-konkurransen KappAbel Klassen hennes, den gang 9c, skulle delta i mate- matikk-konkurransen KappAbel. Først arbeidet de gruppevis med 1. rundes oppgaver, så 2. runde. – Trivdes de svakeste elevene med dette konkurran- searbeidet? – Mitt inntrykk er, ja. I gruppene satte Storset Sætre alltid både svake og sterke elever. I hver gruppe måtte alle være enige om et svar og kunne argumentere for det, også i plenum når gruppene la fram svarene for å finne felles klasse-svar. Dette førte dem til topp-plassering i Akershus. På tavla står det KappAbel. Foran tavla sitter en gjeng smilende elever og Unni og vifter med armene i været. En kan nesten høre hurraropene fra bildet i nettartikkelen på oblad.no: «Stolt lærer jubler med elevene». – Østlandets Blad skrev om oss og trykket et svært bilde. Stor stas! Den landsomfattende semifinalen fant sted i Arendal 24. april. Til den skulle klassen levere en – Øvd og øvd og øvd – Det feiret vi!

oppgave om dyr og matematikk. 9c bestemte seg for å kartlegge kjæledyr i hele skolekretsen og hva livskostnadene var for kjæledyrhold. Til utstillin- gen brettet de papirdyr til søyletoppene på dia- grammet: hamster, katt og hund. Sånn sett fulgte klassen det Storset Sætre bekjenner som sitt credo i matematikk: å gjøre faget konkret og praktisk. – Elevene brukte mye tid, ikke minst mye fritid på dette, sier hun. Med dyreoppgaven i bagasjen dro fire utvalgte elever for å konkurrere med de andre fylkesfina- listene. – Alle i 9c kunne ikke bli med, og det var ikke lett å velge de fire, to jenter og to gutter, som skulle få æren av å presentere. I Arendal ble utstillingen og fremføringen bedømt. – De fire hadde øvd og øvd og øvd. De framførte med alvor. I ettertid tenkte jeg at jeg kanskje skulle bedt dem opptre friere; en annen deltaker spilte og sang forkledd som ku! sier Unni Storset Sætre. Prosjektoppgaven talte en tredjedel i semifina- len, de andre to tredjedelene var et oppgavesett som skulle løses på 90 minutter. – Alle var flinke i sitt – Selv om bare fire fikk reise til semifinalen, fikk jeg ikke inntrykk av misunnelse blant de andre. Dette var en klasse som var topptung i faget, men også en sosial, fin gjeng. Alle var flinke i sitt. Jeg hørte i all fall ingen vonde kommentarer! – Vi landet vel på sjetteplassen, eller var det femte, sier Storset Sætre. Så ler hun ekstra godt: – Dette må du ikke skrive, altså. Men vi slo i alle fall Bærum i Akers- hus-finalen!

Unni Margrete Storset Sætre (70) Hvem: Realfagslærer ved Hellerasten ungdoms- skole i Oppegård kommune i Akershus. Fylte 70 år 7. mai og går av med pensjon dette skoleåret.

Godt å tenke på: At hele klassen var like ivrig, de sto på gjennom alle fasene.

Har du opplevd et gyllent øyeblikk som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Gylne øyeblikk».

31 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014