Utdanning nr 10-2014

Innspill

Barnehagelærerens usynlige kompetanse

Allerede da jeg gikk på barne- skolen, hadde jeg en forestilling omat jeg skulle jobbemed mennesker når jeg ble voksen. Tiden gikk, og da jeg endelig skulle velge yrkes- retning, tenkte jeg at førskolelærerstudiet kunne passe meg bra, ikke minst fordi veien inn i sko- leverket var en mulighet dersom jeg ble lei eller oppdaget at barnehagejobbing ikke var noe for meg. Etter ca. tre-fire år ut i barnehagekarrièren fant jeg ut at en grei leveregel i barnehagen er føl- gende: «Det eneste som er sikkert, er at ingenting blir som du tror.» Retrospektivt sett har faktisk hvert eneste av de 17 årene jeg har jobbet i barnehage oppfylt denne leveregelen. En skulle kanskje tro at denne ufor- utsigbarheten ville få meg til å bli lei eller frustrert, og det kan jeg love at jeg ble den første tida. Etter hvert har dette snudd, og blitt en del av tankesettet mitt. Det blir stort sett ikke som jeg tenker eller planlegger i forkant, men det kan godt hende jeg kommer til målet allikevel. Det kan godt hende at den krokete veien til målet mitt gjør meg bitte litte grann klokere underveis også. Uansett er det lærdom å ta med seg videre. Tilbake til yrkesval- get mitt, hadde jeg faktisk et åpent tilbud om å begynne i skoleverket etter å ha jobbet en treårs tid i barnehagen. Etter noen runder med meg selv bestemte jeg meg for å fortsette der jeg var, til tross for stadige frustrasjoner i en barnehage der stort sett ingenting fungerte den første tiden. Gradvis forandret dette seg, og jeg fikk mer og mer grep ommin arbeids- tilværelse. I dag er jeg utrolig fornøyd med valget jeg tok. Jeg kan faktisk ikke tenke meg et bedre yrke enn det jeg har. Ved å være tålmodig har jeg sammen med kollegaene mine i stor grad kunnet forme en arbeidsplass der trivsel og engasjement går hånd i hånd med et stort og utviklende fag- miljø. Det er nesten så jeg bobler over av stolthet og

glede til tider, og jeg kan vanskelig forestille meg en arbeidsplass eller et yrke som kunne gitt meg mer pågangsmot, mulighet for utvikling og mer inspirasjon enn det jeg befinner meg i. Men det er en ting som opptar meg i større og større grad: Hvordan vi som jobber i barnehagene tydeligere kan formidle den viktige jobben som blir utført, sånn at de som tar de viktige politiske beslutningene her i landet, skal få mer innsikt i hva barnehagehverdagen faktisk rommer. Barne- hagesektoren fortjener anerkjennelse, forutsig- barhet og et rammeverk som behandler alle barn likt, uansett hva slags barnehage de går i eller på hvilken side av kommunegrensene de bor. Hvor mange har kunnskap om hva som faktisk foregår i barnehagen, bortsett fra oss som jobber der? Ikke mange, tror jeg. Gang på gang blir barne- hagesektoren utsatt for politiske beslutninger uten at det overhodet virker gjennomtenkt. Forskere stiller spørsmål om barnehagelærere egentlig har en profesjon, fordi arbeidsoppgavene pedagoger og assistenter utfører, er for like. Dessuten gjør mange kommuner så godt de kan for å finne smutthull, slik at de kan gi minst mulig tilskudd til barne- hagene sine. Til tider kan det føles som å være utsatt for kryssild fra alle kanter, der målet er å tråkke hele barnehagesektoren lengst ned i søla. Hvorfor er det sånn? Vet ikke folk flest hvor mye en god barne- hage med bygging av relasjoner og samspill med andre kan bety for barnets sosiale utvikling? Er vi ikke tydelige nok i å synliggjøre tankene som ligger bak handlingene våre i arbeidet? Er vi som jobber i og driver barnehager for dårlige til å vise utenfor- stående hvordan teorien vår blir omsatt i praksis? Er det så stort sprik i barnehagemangfoldet at hele sektoren framstår som en eksperimentell smel- teovn der pedagogikken drukner i all staffasjen? Eller er det for mange barnehager som «bare» framstår som et sted for barnepass? Er rett og slett barnehagemangfoldet, som i utgangspunktet er vår største styrke, også vår verste fiende? Jeg tror ikke det finnes noe enkeltstående fasit-

Royne K. Berget daglig leder i Smed- husåsen barnehage i Rygge i Østfold

FOTO GLENNMELING

«I dag er jeg utrolig fornøyd med valget jeg tok.»

40 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014