Utdanning nr 10-2014

Debatt

Meiningar på nettet

Rådgivning

Dyre karrièreråd

Redaksjonen i Utdanning tek imot langt fleire meiningsytringar enn det er plass til i bladet. Men nokre vert publiserte i nettutgåva vår, utdan- ningsnytt.no. Her følgjer presentasjon av nokre meiningsytringar:

Konkrete mål for læringsutbytte, ei sikring av kvaliteten i barnehagen?

Språk Må sikre god opplæring til nynorskelevane I dag er det slik at nynorskelevane berre får opp- læring på opplæringsmålet sitt halve delen av den 13-årige skulegangen. Slik kan me ikkje ha det. Kampen for betre vilkår for dei elevane som har nynorsk som hovudmål, må løftast fram som nasjonal sak nett fordi nynorsken berre kan halde seg som nasjonalt mål om han har ein trygg base i språkleg trygge nynorskbrukarar. Dette vil Noregs Mållag bidra til. No er det tid for å halde stø kurs. Innsnevra lærings- mål og jakta på raske, målbare resultat er ikkje rett veg å gå, skriv Torill Marie Kufaas Karlsen og Gunn Marit Haugsbø. [04.03.] Hvor ble det av de åpne dørene? Én av tre bachelorstudenter fullfører ikke graden sin. For språkstudenter kan det, ifølge flere medie- oppslag i senere tid, dreie seg om så mange som to av tre, skriver Ane Christiansen, Julián Cosmes- Cuesta, Eli-Marie Drange og Berit Grønn. [04.03.] Pedagogens rolle – bare en bleieskiftarbeider eller noe mer? Barna skiller ikke på om du har en utdanning eller ei, men er likevel de som opplever på hvilken måte ting blir gjort, skriver Elisabeth Ravneng, Kristin Brogård-Olsen, Torunn Lorentzen Sørby og Cathrine Aasgaard Eide i Utdanningsforbundet Østfold. [30.04.]

Bedre rammebetingelser for rådgiverne i skolen vil føre til at færre ungdommer velger studier som ikke passer for dem, mener innsenderen. ILL.FOTO ERIKM.SUNDT

I forkant av fristen for å søke høyere utdanning i april kom det opp en debatt om kvaliteten på kar- rièreveiledningen i videregående skole. Bakgrunnen var at mange elever finner rådgivningstjenesten i videregående skole for dårlig og heller betaler 5000 kroner for to timer karrièreveiledning hos private karrièreveiledningsbyråer. For oss som jobber med rådgivning og veiledning i videregående skole, bør denne utviklingen mane til refleksjon over vår egen praksis og våre mulig- heter for å drive god karrièreveiledning. Jeg vil reflektere over vår faglige kompetanse og dyktighet og de rammebetingelsene vi jobber under. Myten er at rådgiverjobber i videregående skole tildeles slitne lærere som en «retrettstilling» og belønning for lang og tro tjeneste i yrket. Dette er faktisk myter som snarest bør skrotes. Dagens rådgivere har i stor grad relevant utdanning og bakgrunn. De seneste år har en rekke høyskoler og universiteter tilbudt studier i karrièreveiledning mange rådgivere har benyttet. Fra høsten tilbys også for første gang i Norge en master i karrière- veiledning ved høyskolene på Lillehammer og i Vestfold/Buskerud. Med den realkompetanse og formelle utdanning rådgiverne har, mener vi at vårt faglige nivå er forsvarlig. Rammebetingelsene våre må bedres. Tidsres- sursen til rådgivning er den samme i dag som på

1960-tallet. Det betyr at man grovt sett kan regne én rådgiver på rundt 400 elever. Det sier seg selv at rådgiverne ikke har tid til systematisk, langvarig rådgivning til enkeltelever. Rådgiverne er prisgitt den enkelte skoleeier for å få en økt ressurs. Råd- giverforum-Norge ønsker en dobling av tidsressur- sen. Opplæringslovens paragraf 22 fastslår at alle elever har rett til rådgivning, på lik linje med retten til undervisning. Det er vanskelig å se at denne ret- ten kan brukes fullt ut med dagens tidsressurs. Rådgiverforum-Norge ønsker debatten om kvali- teten på rådgivningen i videregående skole velkom- men. Vi ønsker også private aktører velkommen, men mener at offentlige skoleeiere og politiske beslutningstakere må gi elevene den rett de faktisk har til å få profesjonell rådgivning og veiledning i løpet av videregående skole. God og tilstrekkelig rådgivning kan ha vital betydning for å øke gjennomføringen i videregå- ende skole. Rådgivningstjenesten i videregående skole kan også bety mye for å hindre feilvalg til, og frafall fra, høyere studier. Rådgiverforum-Norge vil konstruktivt bidra til en bedre rådgivningstjeneste for alle elever. De trenger det og har krav på det, helt gratis.

Geir Lauvdal leder i Rådgiverforum-Norge

Marit Aakre Tennø leiar i Noregs Mållag

42 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014