Utdanning nr 10-2014

Delta i debatten på utdanningsnytt.no

Språk

Undervisningsplikt i fremmedspråk

beid dersom elevene skal få den opplæringen de har krav på, og en tilbakemel- ding/underveisvurdering som er til hjelp. I læreplanen for fremmedspråk står det: Språkkompetanse gir mulighet for deltakelse i internasjonale sammenhenger og bidrar til å gi et mer nyansert bilde av internasjonale prosesser og hendelser. I tillegg står det under punktet om kommunikasjon at det er et mål for opplæringen at elevene skal kunne bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk. Svært mange av fremmedspråklærerne er aktive innen internasjonalt samarbeid som eTwinning og Comenius, krevende prosjekter som fordrer stor egeninnsats av dem som jobber med fagene. Fremmedspråk er nye fag for elevene på 8. trinn. Dét, kombinert med fulle klasser (opp til 29 elever) gjør at det er svært krevende dersom hver enkelt elev skal følges opp tilfredsstillende. Telemarksforskning gjennomførte i 2002 en undersøkelse «Status for 2. fremmedspråk i norsk ungdomsskole». Konklusjonen var at den var dårlig både for lærere og elever. I dag har statusen, slik vi ser det, økt blant elevene, men for lærerne er det «bare» et valgfag. Nå er tiden snart inne for å endre dette. Fremmedspråkene må få en leseplikt lik de andre fordypningsfagene.

Slik er undervisningsplikten fordelt i dag på ungdomstrinnet: Fag Gj.sn. ukentlig Årsramme leseplikt norsk 21,2 808 samisk som førstespråk 21,2 808 tegnspråk som førstespråk 21,2 808 norsk fordypning 21,2 808 tegnspråk fordypning 21,2 808 engelsk 22,3 847 engelsk fordypning 22,3 847 heimkunnskap 22,3 847 øvrige fag 23,3 885 kunst og håndverk 25,0 948 kroppsøving 25,0 948

Per dags dato har fremmedspråkene samme undervisningsplikt, det vil si såkalt leseplikt, som øvrige fag. Er dette logisk, med tanke på at både engelsk og norsk fordypning har lavere leseplikt? Burde ikke disse fagene sidestilles? Slik vi ser det, finnes det ingen logikk i at de tre fremmedspråkene tysk, fransk og spansk har leseplikt som øvrige fag. Fremmedspråk har nå blitt eksa- mensfag, uten at dette har påvirket lesebrøken. Opplæringen i fremmedspråk er både muntlig og skriftlig, noe som er krevende med tanke på for- og etterar-

Klubben ved Åretta ungdomsskole | Lillehammer Årsmøtet i Utdanningsforbundet Lillehammer støtter uttalelsen

Til «Elever sjikanerer lærere i skjema for lærerevaluering» på utdanningsnytt.no/11414

Har hatt stor glede av kommentarfelt i lærervurdering Elever i Møre- og Romsdal får skrive inn egne, ano- nyme kommentarer om lærerne sine i en lærereva- luering. Det har ført til flere sykmeldinger, skriver utdanningsnytt.no 11. april. Avkrysningsdelen av et vurderingsskjema inneholder noe informasjon, men det er de kommentarene som elevene skrev i fritekst, sommest har hjulpet meg til å forbedre egen undervisningspraksis. enærlig tilbakemelding uten frykt for represalier. De sitter faktisk innemed viktig informasjon omoss, og denne er det nyttig omvi får tilgang til. Elever somønsker å sjikanere en lærer, har flust medmuligheter til det gjennomandre fora.

Selv synes jeg ikke uten videre at slike kommen- tarfelt bør fjernes. Særlig i de første årene somny lærer ba jeg elevenemine fylle ut evalueringer av min undervisning relativt hyppig. Elevene valgte selv omde ville gjøre dette anonymt eller med fullt navn.

I et elev-lærer-forhold er vi lærere den profesjo- nelle part. Like fullt tilegner elevene våre segmye kompetanse omvåre styrker og svakheter i klas- serommet i løpet av et år. Jeg synes det er bra at elevene har et romhvor de føler seg trygge til å skrive

Aleksander Husøy

Til reportasje i Utdanning nr. 8/2014

Anonym rapportering omuskikkede lærerstudenter

I reportasjen fra landsmøtet til Pedagogikkstu- dentene i Utdanningsforbundet framkommer det at den påtroppende lederen for Pedagogikk- studentene vil arbeide for å gjøre det lettere for studenter å rapportere potensielt uskikkede med-

studenter til skolens ledelse, og at det bør åpnes for anonym rapportering om slikt. Jeg skvatt litt da jeg leste dette og håper jeg har misforstått noe her. Det høres ikke bra ut at de som skal fylle lærerværelsene etter oss, anser angiveri som det

mest effektive for å sikre landet skikkede lærere.

Erling Torkildsen | Oslo

45 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014