Utdanning nr 10-2014

Rett på sak

med lærerne» på utdanningsnytt.no/13414 Sammenligninger – Norge rundt Etter å ha bodd både på landet, i tettbygde strøk samt i storby under egen skolegang fra 1. til 10. trinn (3. real) + gymnas og frem til og med endt utdanning (seks år ved høyskole og universitet), samt å ha undervist barn på tettsted og vært vitne til lærere i Sogn og Fjordane samt undervisning i Ellingsrud-traktene i Oslo, ser jeg egentlig ikke grunnlag sterkt nok til å lage en jevnt over rettfer- dig sammenligning. Dette skyldes at omgivelsene ikke utøver helt det samme påtrykket på disse svært ulike stedene. Ikke har vi heller helt de samme trendene i fritidsaktivite- ter, hverken for barn eller unge. Mange steder hender det faktisk også at barn og foreldre følger de samme aktivitetene, hvilket gjerne kan påvirke dit hen at barn og voksne lever i et ganske flott respektfullt forhold til hverandre, om det skulle kunne sammen- lignes med bybeboeres aktiviteter. Kanskje gjør det også mye med samholdet/sam- arbeidet/respekten at disse aktivitetene nås ved å kjøre i bil sammen. Det kan gi mye mer kvalitetstid mellom generasjonene. Derfor tenker jeg at elev- ene kjenner seg tryggere, forhåpentlig mer elsket, anerkjent, og følgelig trygge på at det de utfører blir sett og respektert. Det gir mersmak og lyst til å prestere for begge parter. Mine barn har vokst opp i en tid og et miljø der skyss ble delt med andre for- eldre, barna tok også buss til ballett og speider og fotball. Etter hvert syklet ungdommene selv mellom alle gjøremål. Hva betyr det at mor og far alltid er hjemme, hvilke ulikheter kan leses i statistikker, der det tas høyde for enslige foreldre. Forholdene er like mange som familiekonstellasjonene! Lærertetthet er viktig Jeg er ikke uenig med Kristin Hoel Kampesveen over. Heldigvis får vi svar på dette når forskningen på skolene i Sogn og Fjordane er klar innen et par år. Jeg tviler på om dette bare handler om klas- sestørrelser, men vi trenger ikke utelukke det. Jeg er uansett uenig i at vi lærere har så lite tid i klas- serommet. Det er en parole for mange lærere har sett seg blind på. Tilstedeværelsens kvalitet er betydelig viktigere enn de kvantitative minuttene til disposisjon. Og det har ikke så veldig mye med hva vi bruker den bundne tiden til. Tove Schatvet-Riisager

Skikkethetsvurdering

Holdes utenfor mot sin vilje!

Arnt Gunnar Johansen Leder, Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO PEDAGOGSTUDENTENE

26 studier er omfattet av «Forskrift omskikkethets- vurdering i høyere utdan- ning». Spesialpedagog- studentene holdes utenfor denne ordningenmot sin vilje. Barnehagelærer-,grunnskolelærer-,tann- lege-, lege-, farmasi- og psykologiutdanning er blant studiene som omfattes av forskrif- ten. Også tannteknikere, «håndverkere» som lager tannerstatninger, er på listen over studenter som blir vurdert om de har de faglige og personlige forutsetningene som trengs for å jobbe med mennesker. Spesial- pedagoger står derimot ikke på listen. Etter tips fra Egil Gabrielsen, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, fikk Peda- gogstudentene rullet opp en sak i Dagens Næringsliv (DN) som tok for seg manglende skikkethetsvurdering av spesialpedagoger. I forskrift om skikkethetsvurdering blir en «ikke skikket» student definert som en per- son som utgjør en mulig fare for barnehage- barns, elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, ret- tigheter og sikkerhet. Institusjonene som omfattes av forskriftene, har plikt til å vur- dere om studentene er skikket til yrket, både fortløpende og som en egen sak dersom det kommer inn konkrete bekymringsmeldin- ger fra lærere eller medstudenter.

ordningen. Jeg var sikker på at jeg og mine medstudenter som tok master i spesialpe- dagogikk, var omfattet av forskrift om skik- kethetsvurdering. Noe som viste seg å være feil. Berit Rognhaug, leder for Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, fortalte til DN at alle studentene deres må levere politiattest før de får lov til å gå ut i praksis, og at det gir en viss sikkerhet, men, attesten dekker ikke alt. Rognhaug fortalte også at hun har vært instituttleder i fire år, og at hun på den tiden har hatt saker der hun har savnet å kunne gjøre en skikket- hetsvurdering. Kunnskapsdepartementet (KD) bestem- mer hvilke utdanninger som skal omfattes av forskriften. Hverken spesialpedagogikk eller ulike videreutdanning innen helse, sosial og lærerfag er på listen, noe som ble nevnt i en nasjonal rapport om skikkethets- vurdering som departementet fikk i 2011. Statssekretær Bjørn Haugstad i KD sier de nå går gjennom forskriftene om skikkethet, og at det vil komme en høring med forslag til endringer til høsten. For Pedagogstudentene er det viktig at noe nå blir gjort. Rapporten fra 2011 hadde flere konkrete forslag, men lite har foreløpig skjedd. I profesjonsetisk plattform stadfes- tes det at: «Vår lojalitet ligger hos barneha- gebarn og elver for å fremme deres beste.» Skikkethetsarbeid er på ingen måte en mis- tillitserklæring til fremtidige yrkesutøvere som skal jobbe med mennesker. Ordningen sier derimot at det ikke er en menneskerett å ta denne type utdanninger.

For min egen del ble jeg sjokkert over at mine fremtidige kollegaer ikke omfattes av

Olav Øygard