Utdanning nr 10-2014

Kronikk

Vil noen lese om omsorg i skolen nå?

Spørsmålet i overskriften kan besvares kort og godt med: Ja, jeg tror det. Noen lærere. ILLUSTRASJON Lars M. Aurtande | lars@aurtande.no Blant annet fordi de opplever at de har for mange omsorgsoppgaver allerede. I alle fall er det noen som med jevne mellomrom uttrykker det både muntlig og skriftlig. Akkurat det temaet skal vi komme tilbake til. For øvrig er det ikke etterut- danning i omsorg som står på den politiske time- planen for tiden. Vi kan jo starte med et helseperspektiv. Og et nytt begrep: allostase, nærmere bestemt allosta- tisk overbelastning. Dette handler om ny, helhet- lig forståelse for hvordan kroppen, sentrum for den fysiske og psykiske helsen, kommer i uba- lanse dersom de forhold som tærer, overstiger de forhold som nærer, for å bruke terminologien til professor dr. med. Linn Getz ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). (Se Getz & Vogt, Oppvekstrapporten 2013, Barne-, likestil- lings- og inkluderingsdepartementet). De slår fast at den menneskelige biologi er mettet med erfa- ring, pluss og minus, nærende og tærende. På plussiden er omsorg en av de sterkeste psykiske faktorene som holder kroppen frisk, tett fulgt av betydningsfulle, positive relasjoner og opplevd mening i daglige aktiviteter og i livet generelt. Stu- dier av friskhetsfaktorer har fått et stort oppsving i den senere tid. Fagfeltet kalles salutogenese, og nettopp ved NTNU har vi fått et eget professorat i emnet. Riktignok måtte vi hente professoren fra Finland, men han snakker svensk, og en frem- ragende pedagog er han også. Jeg har kjent ham i mange år. Hans navn er Bengt Lindstrøm. Følg med! På den negative siden, tæringsfaktorene, også kalt toksisk stress, er det mange nok, men opp- levd trussel, isolasjon, forlatthet, krenkelser, skyld, skam og avmakt, er blant de dominerende. Tok- sisk stress handler blant annet om at «hjernens apotek» utløser en rekke medikamenter via det medfødte stress-systemet under vedvarende påkjenninger beskrevet ovenfor. Disse kan i det

lange løp føre til redusert kraft i immunsystemet og ved overdosering medføre direkte forgiftninger; derav ordet toksisk. Spesielt i sentrum for dagens nevrotoksiske forskning er hippocampus, en hjer- nestruktur som er viktig for hukommelsen. På denne bakgrunn vil omsorgsarbeidet i skolen bli både mer interessant og givende ved systematisk fokus på både de tærende og de nærende fakto- rene. Allostatisk balanse burde for lengst vært topp prioritert siden det handler om hjernens effekti- vitet og velvære. Dersom lærerne fikk penger fra regjeringen til etterutdanning i omsorg, kunne de utfordre nett- opp Getz og Lindstrøm til å lage et kartleggings- instrument for salutogen tilpasning og allostatisk balanse med dialogpreget veiledning av lærerne for praktiske omsorgstiltak som styrket plussiden og reduserte minussiden og dermed gjenopprettet balansen. Mange sentrale hjernefunksjoner ville ha gledet seg. Corpus callosum for eksempel, den såkalte hjernebroen som forbinder og samordner høyre og venstre hjernehalvdel. Forskerne mener at den også har fått plass til mye av hjernens musikk-konservatorium. Og det kommer vel ikke som noen overraskelse at musikk aktiviserer og gleder hele hjernen. Da vi hadde skrevet boken «Krisepedagogikk», (Magne Raundalen & Jon-Håkon Schultz, 2006), inviterte Universitetsforlaget til lansering i de store norske byene. Siden vi for en gangs skyld hadde salen full av skoleledere og lærere fra de fleste fyl- kene i Norge, konsentrerte vi oss om å stille dem ett spørsmål, fra Tromsø til Kristiansand. Spørsmålet var litt omstendelig formulert og lød som følger: «Har du som skoleleder, eller noen på din skole, sendt et brev hjem om at dere gjerne vil ha en dialog når barna ikke har det så bra. Der hjemme. Fordi skolen har en dobbeltoppgave for bedre omsorg. For det første skal barna ha det bra i sitt psykososiale miljø, beskrevet i opplæringslovens paragraf 9a, blant annet, og for det andre vil lære- ren bli bedre til å tilrettelegge undervisningen og tempo i progresjonen dersom han eller hun får innsikt i det barnet sliter med på hjemmebane».

Magne Raundalen barnepsykolog Senter for Krisepsykologi, Bergen

ARKIVFOTO LENAOPSETH

«Kroppen, sentrum for den fysiske og psykiske helsen, kommer i ubalanse der- som de forhold som tærer, overstiger de forhold som nærer.»

>

I tillegg kom vi med noen spredte eksempler fra

48 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014