Utdanning nr 10-2014

Kronikk Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no. Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler ommetode, har en svært beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer.

omsorgens opprinnelse og videre utvikling. Hva er hennes hovedkonklusjoner fra hjernevisittene? Hun finner ikke noe spesifikt empatisenter i hjer- nen, skriver hun. Men det er medfødte anslag av forskjellig art, forskjellige steder. Fra observasjo- ner av «empatisk smitte» sett allerede på føde- avdelingen, én baby som skriker kan få med seg mange, vet vi at det handler ommedfødte anlegg som evolusjonen har prioritert. Med årene bygges dette nettverket ut, slik at et barn kan kjenne en grunnleggende glede når det kan få en annen som ikke har det så bra, til å føle seg bra. Dette kalles prososial adferd. Empatien aktiveres, omsorg kan kurere. Og man vet i dag at omsorg og kjærlig- het aktiverer positive kjemikalier fra det jeg har valgt å kalle hjernens apotek: dopamin, serotonin og oksytocin for å nevne tre du kan slå opp. Det empatiske nettverket danner grunnlaget for nye påbygginger, og da heter etasjen over, som alle- rede nevnt, mentalisering; det vil si evnen til å forstå og tolke andre personers behov, intensjoner, ønsker og planer. Mest oppsikt har hun fått for sin forskning ved å kartlegge på hjernenivå hva som skjer dersomman trener opp evnen til omsorgsfull omtanke, mentalisering. Da begynner vi å nærme oss pensum for et etterutdanningskurs i omsorg for lærere. Jeg tror det vil melde seg mange inter- esserte. Blant annet har man studert og fotografert de omfattende ekstraressursene som ble utviklet i hjernen hos «omtanke-eksperter», nemlig budd- histmunker! Mye tyder på at også former for yoga er med på å møblere hjerneavsnittene som frem- mer mentalisering. Tania Singer konkluderer med at hjernen er spesielt lærevillig på det sosiale feltet, empati og omsorg, fordi evolusjonen krevde at den, hjernen, først og fremst ble sosial. Det vil si i stand til å leve i omfattende gruppefellesskap med mangfoldige sosiale relasjoner og krav til smidighet og tilpas- ning. Én av grunnene til at jeg valgte den litt polemiske overskriften med spørsmål om noen i dag gidder å lese om omsorg i skolen, kan jeg godt forklare. Det handler blant annet om den overveldende opp- merksomhet og makt som PISA-testene har fått over hjernene, fra statsrådene og ned til dem som sitter ved skolepultene. Det er ikke relasjonsbyg-

gingens betydning for læring og motivasjon som måles, det er ikke utviklingen av den grunnleg- gende sosiale kompetanse for samarbeid, hjelp- somhet og omsorg som mål for den gode skole. Det er ikke forming av viktige karakteregenska- per som amerikanske økonomer har funnet så lønnsomme: selvfølelse, pågangsmot, tro på egne krefter, ambisjoner. Den mest ansette tyske avisen Frankfurter Allge- meine tar for tiden et kraftig oppgjør med denne forskyvningen av utdannelsestenkningen som har skjedd i PISA-politikkens «skinnverden», hvor tekniske prestasjoner og tilpasning har kommet i førersetet i flere tiår. Med styrke hevder troverdige pedagoger at selve målingsprosessen og resultate- nes hensikt ødelegger den pedagogiske samhand- lingen i skolen. Det er på tide at norske politikere følger eksempelet til stortingsrepresentant Jonas Gahr Støre (Ap) og lærer seg tysk og bringer denne viktige debatten noen hakk opp. Debatten om skolen gradvis har fått seg tildelt omsorgs- og oppdrageroppgaver som egentlig hører hjemme i hjemmet, nevnte jeg også i inn- ledningen. Her vil jeg begrense meg til å minne om begrepet omsorgskjeden, lansert for barnehagen av professor Agnes Andenæs (se Oppvekstrap- porten, Barne-, likestillings- og inkluderingsde- partementet, 2013). Omsorgskjeden handler om fordelingen av samfunnsoppdraget oppvekst mel- lom hovedaktørene foreldrene og sentrale instan- ser som barnehage og skole. Det som er vesentlig, og som er et hovedanliggende i denne artikkelen, og i professor Andenæs’ begrep, er at kvaliteten i omsorgskjeden skapes av sammenheng og hel- het. Hva innebærer det? Først og fremst krever det åpen og hyppig kommunikasjon, slik at de der hjemme vet det som er viktig og nødvendig at skolen formidler. Det er ikke nok med barnas korte, ofte snøftende svar, «ok dag, bare bra, bare dritt, ikke spør.» Det er klart at nettet og skolens hjemmesider gir nye muligheter for å forbedre denne viktige sammenhengen, men det er ikke nok. Det må handle om personer og personlige møter. Foreldre-barn-lærere. For noen år siden laget pedagogisk-psykologisk tjeneste i Skien et omsorgsprosjekt hvor lærerne på de yngste års- trinnene inviterte seg hjem en gang i halvåret.

Litteratur: Singer, Tania : The Past, Present and Future of Social Neuroscience: A European Perspective. NeuroImage, 2012, 61, 437–449 Singer, Tania : The Neuronal Basis and Ontogeny of Empathy and Mind Reading: Review of Literature and Implications for Future Research. ScienceDi- rect, 2006, 30, 855–863. Antonovsky, Aaron : Helsens mysterium, Gylden- dal, 2012 Lindstrøm, Bengt : Hitchhikers Guide to Salutoge- nese, Norges teknisk-naturvitenskapelige univer- sitet, 2010 Getz, Linn & Vogt, Henrik : Hva betyr frykt og konflikt for barns biologiske utvikling? Om stressresponser, epigenetikk og den formbare barnehjernen. Oppvekstrapporten 2013, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Perry, Bruce D. : Examining Child Maltreatment Through a Neurodevelopmental Lens. Journal of Loss and Traume, 2009, 14: 240–255. Andenæs, Agnes : Hverdagslivets usynlige innsats. Oppvekstrapporten 2013, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Aldri i sin lærergjerning hadde de opplevd et så godt samarbeid og en så god kontakt med forel- drene. De fikk etablert en fellesforstått omsorg for barnets beste i og utenfor skolen. Så var prosjektet slutt. Det er synd for alt viktig omsorgsarbeid mel- lom hjem og skole at dette lysende eksempel nå kun eksisterer som en pedagogisk raritet!

«Aldri i sin lærergjerning hadde de opplevd et så godt samarbeid og en så god kontakt med foreldrene.»

51 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014