Utdanning nr 10-2014

Juss

Lov og rett

Mari Mjøs | Advokat i Utdanningsforbundet

FOTO INGERSTENVOLL

Ny uføretrygd

«Det blir enklere å kombinere arbeid og uføretrygd.»

1. januar 2015 trer reglene om ny uføre- trygd og alderspensjon for uføre i kraft. I tillegg til å sikre økonomisk trygghet for dem som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade, har lovgiver ønsket en mer fleksibel uføreordning som gjør det enklere å kombinere arbeid og uføretrygd. De nye reglene er dessuten en nødvendig tilpasning til det nye pensjonssystemet og kan ses på som et uttrykk for Arbeidslinja, som også Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et resultat av. Med den nye uføreordningen blir det mulig å jobbe uten å risi- kere at uføretrygden faller bort. Særlig for personer med vari- erende arbeidsevne vil det være en stor fordel å vite at de kan jobbe og samtidig ha uføretrygden å falle tilbake på i perioder når helsa er til hinder for hel eller delvis yrkesaktivitet. For å motivere flest mulig til å forsøke seg i arbeid er reglene utformet slik at en kombinasjon av uføretrygd og inntekt alltid vil være høyere enn uføretrygd alene. Vilkårene for rett til uføretrygd er stort sett like dagens regler for rett til uførepensjon. Etter dagens regler er ett av vilkårene for rett til uførepensjon at inntektsevnen er varig nedsatt med minst 50 prosent. Etter de nye reglene kan personer som har mottatt arbeidsavklaringspenger når de setter frem krav om uføretrygd, få innvilget denne, når inntektsevnen er varig ned- satt med 40 prosent. Enkelt sagt består uførepensjonen, i henhold til dagens regler, av en grunnpensjon som er uavhengig av tidligere inntekt, og en tilleggspensjon som blir beregnet ut ifra tidligere inntekt. Grunnlaget for tilleggspensjonen er de 20 beste inntektsårene, eventuelt gjennomsnittet av de inntektsårene vedkommende har, dersom disse utgjør mindre enn 20 år. De som ikke har hatt inntekt, får et særtillegg istedenfor tilleggspensjon.

Når den nye uføretrygden skal beregnes, fastsettes det et bereg- ningsgrunnlag med bakgrunn i arbeidsinntektene vedkom- mende hadde før sykmelding. Som hovedregel skal inntekten i de tre beste av de fem siste årene legges til grunn for beregnings- grunnlaget. Som ved beregning av arbeidsavklaringspenger reg- nes ikke inntekter over 6 G med, og uføretrygden skal utgjøre 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Fra 1. mai 2014 utgjør G (folketrygdens grunnbeløp) kroner 88.370 kroner. Målet med de nye beregningsreglene har fra lovgivers side vært å få til en tettere sammenheng mellom størrelsen på uføretrygden, og den inntekten som faller bort på grunn av uførhet. Nivået på den nye uføretrygden vil bli noe høyere enn etter de gamle reglene. Ordningen med særskilte beregningsregler for personer som blir uføre i ung alder, videreføres. Det samme gjelder særreglene ved yrkesskade og behovsprøvd barnetil- legg. For dem som av ulike grunner ikke har hatt mulighet til yrkesdeltakelse finnes en bestemmelse omminsteytelse. Denne erstatter særtillegget som gis etter dagens regler. Uføretrygden gir en varig inntektssikring for uføre personer frem til fylte 67. Som et ledd i endringen av uføretrygden er det også vedtatt nye regler om alderspensjon for personer som har mottatt uføretrygd. Uføretrygden fra Nav vil som før samordnes med tjenestepensjonene. Stortinget har også nylig vedtatt ny uførepensjon i tjenestepensjonsordningen. Endringer i samord- ningsreglene har nylig vært ute på høring, og vil bli behandlet av Stortinget senere. Det er gitt overgangsregler for dem sommottar uførepensjon pr. 31. desember 2014. Deres pensjon skal gradvis tilpasses den nye beregningsmåten i den nye uføretrygden, og overgangsreglene sørger for at overgangen til nye beregningen av ytelsen ikke skal gi et dårligere resultat. For dem som mottar uførepensjon etter dagens regler, vil det også bli lettere og mer fleksibelt å være i arbeid.

55 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014