Utdanning nr 10-2014

Fra forbundet

Utdanningsforbundet Terje Skyvulstad | 1 . nestleder

FOTO STIGBRUSEGARD

Meklingsløsning med KS

Åtte timer på overtid fikk vi en meklingsløsning i tariffoppgjø- ret med KS. Når et oppgjør løses gjennom mekling, ligger det i kortene at resultatet blir preget av kompromiss. Og at det derfor også blir mottatt både med ris og ros. Slik er det for begge parter. For oss sto mye på spill i dette oppgjøret. Spesielt når det gjel- der arbeidstid for lærerne. Avstanden mellom partene var svært stor. Vi hadde offensive krav om forbedringer i gjeldende avtale. Spissformulert var det KS’ intensjon å oppheve hele det sen- trale avtaleregimet og overlate alt til lokale prosesser og rektors styringsrett. Om KS hadde vunnet fram, slik deres søsterorganisasjon KL har gjort i Danmark, ville landskapet ligge åpent for lokalt å hugge løs på betingelser som i dag gjelder for alle kommunalt ansatte lærere her i landet. Det ville rammet hardt. Det kan vi si med sikkerhet, ikke minst fordi vi vet hva som nå skjer i vårt naboland. Og fordi vi vet at også i Norge er kommuneøkono- mien mange steder slik at rådmenn rundt om leter med lys og lykte etter innsparingsmulighetene. Selvsagt har ikke KS argumentert med dette. De har løftet fram begreper som fleksibilitet og gode lokale prosesser for å kunne bruke ressursene der de som kjenner forholdene best vet at de trengs mest. Den type argumentasjon bommer på et svært vesentlig aspekt ved arbeidstidsavtalen: å verne arbeidstaker- interesser for å sikre at lærere kan få gjort en god jobb. Verneperspektivet må være der fordi kommunene har doble interesser. Som skoleansvarlige tror vi på at kommunene er opptatte av å levere gode tilbud til sine innbyggere. Like sikre er vi på at kommunene, som arbeidsgivere og økonomiforvaltere,

«Tiden til for- og etterarbeid er nå eksplisitt sikret, også innenfor den tiden lærerne er på skolen.»

er opptatte av å få mest mulig for hver krone. I kommunenes avveining mellom disse to interessene vet vi, gjennom mange års erfaring, at det siste som oftest vinner fram. Da trengs tariff- avtaler som så å si beskranker innsparingsmulighetene. En svært viktig del av vårt forhandlingsmandat var å sikre de prinsippene i avtalen som skaper disse skrankene. Det vil si at det fortsatt skulle være sentral avtale, at det skulle være sentralt fastsatte årsrammer for undervisning, at det skulle være sikring av lærernes tid til for- og etterarbeid og av arbeidsårets lengde. Dette veide også tungt for oss da avgjørelsen skulle tas. På det tidspunkt tariffmekleren presenterer sin skisse til løs- ning, avsluttes også selve meklingsprosessen. Da er det enten å anbefale skissen eller å gå til konflikt som er alternativene. Å gjøre denne avveiningen er også en del av en forhandlings- ledelses mandat og oppdrag. Hva vil tjene våre medlemmers interesser best? Vi valgte å anbefale skissen. Vår vurdering var denne: arbeidstidsdelen i meklingsman- nens skisse kom oss ikke i møte på våre offensive krav, men den opprettholdt de helt sentrale verneaspektene i avtalen. Ikke minst ved at tiden til for- og etterarbeid nå er eksplisitt sikret, også innenfor den tiden lærerne er på skolen. Dette var det på ingen måte opplagt at ville bli resultatet dersom dette skulle ende i lønnsnemnd etter konflikt. Nå skal dette til uravstemning blant medlemmene. Dere får samme valget. Det er et veivalg mer enn en meningsmåling. Hva vil tjene medlemmenes interesser best? Vi har sagt vårt. Bruk organisasjonsdemokratiet. Studér avtalen, drøft den med tillitsvalgte og kolleger. Og ta stilling.

56 | UTDANNING nr. 11/6. juni 2014