Utdanning nr 08-2014

Hovedsaken

Lite er viktigere for lærerne enn arbeidstid. Bakteppet er en historie med sterke beskyldninger, ulovlige aksjoner, arbeidsrettssaker og Drillo.

Sporet av d

KAMPEN OMTIDEN

Utgangspunktet • L ærerne har historisk sett fått lønn for et visst antall undervisningsuker, og et visst antall undervisningsti- mer per uke. Dette systemet finner man igjen i hele Vest-Europa. Ut over undervisningsplikten hadde lærerne full frihet til hvor og når de utførte resten av arbeidet knyttet til lærergjerningen. Undervisningsplikten ble regulert forskjellig mellom de ulike skole- slagene og mellom ulike lærer- grupper. Dette har forplantet seg helt fram til dagens system, hvor barneskolelærerne har størst undervisningsplikt, mens lærerne i videregående har minst.

TEKST JørgenJelstad | jj@utdanningsnytt.noogKariOlivVedvik | kov@utdanningsnytt.no

Lærernes arbeidstid Lærernes årsverk er delt i to: • Skoletid/fellestid (bundet tid). Lærerne er pliktige å være på skolen. Rektor har styringsrett. Under- visningsplikten, det antallet timer lærerne er pålagt å undervise, ligger inn under denne tiden. • S elvstendig tid (ubundet tid). Styres av lærerne selv. Skal brukes til for- og etterarbeid og fag- lig ajourføring. Typisk eksempel er retting av prøver, som gjerne må gjøres på kvelder og i helger for å få det ferdig i tide.

- Staten ville ha vært rausere i sitt lønnstilbud til lærerne dersom de hadde gått med på å binde mer tid til arbeidsplassen, sa daværende statsminister Gro Harlem Brundtland til Norsk Skoleblad i 1988. Lærerne sto midt oppe i en voldsom strid om arbeidstid. Det var lærer- opprør, ulovlige aksjoner og det som NTB på et tidspunkt karakteriserte som «ville streiker blant lærerne». Statens forhandlingsleder hadde kalt lærerne for «lærevegrere», mens fagforeningene kalte statens tilbud for «ren provokasjon». I en Fafo-rapport om lærernes arbeidstid fra 2006 konkluderer forskerne Heidi Nicolaisen, Torgeir Nyen og Dag Olberg slik: «I et normalarbeidstids- perspektiv har lærernes arbeidstid alltid vært unormal.» Vi spoler fram til januar 2014. Brudd i forhandlingene om arbeidstid. - Vi opplever det siste kravet fra KS som en ren provokasjon, sier leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, til pressen etter bruddet. Det er på’n igjen. Her er kortversjonen av historien bak striden om lærer- nes arbeidstid. Lærernes arbeidstid i timer Skoletid/fellestid Selvstendig tid Sum årsverk Barnetrinn 1300 387,5 1687,5 Ungdomstrinn 1225 462,5 1687,5 Videregående skole 1150 537,5 1687,5

12 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014