Utdanning nr 08-2014

Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID

1989: Lærerårsverket fastsatt UFA-nemndas kjennelse kom i januar 1989. Da hadde UFA-forhandlingene pågått i tre år. Lærernes undervisnings- plikt endres ikke. I det nye lærerårsverket var det satt av mulighet til å binde 275 timer ut over undervisningsplikten. Lærer- årsverket var satt til 1717,5 timer. – Etter at vi nå er inne på det tredje kalenderåret med UFA-forhandlinger, er det nærmest fantastisk at vi ikke har oppnådd resultater som kan bringe skolen framover, sa Norsk Undervisningsfor- bunds leder Magne Songvoll til NTB i 1989. Dagens Næringsliv skrev at dette var et «Kremoppgjør for lærerne».

1987: Tidenes mediekampanje I oktober 1987 kom innstillingen fra UFA-utvalget, og for- handlingene begynte. UFA-forhandlingene ble et alvorlig stridstema i flere år framover. Lærerlaget satte i gang en omfattende pressekampanje for å få opinionen på sin side. «Sjelden har medlemsmasse, politikere og opinion så sys- tematisk blitt mobilisert til støtte for en enkelt yrkesgruppes krav», skriver Gro Hagemann i «Skolefolk. Lærernes historie i Norge». Lærerne arrangerte flere politiske streikeaksjoner. Staten krevde fredsplikt, men Lærerlaget nektet. Staten fikk med- hold i Arbeidsretten. Lærerlaget brøt forhandlingene i midten av desember. – Situasjonen er svært betent. Det har den vært hele tiden. Men dette kan vi ikke leve med, sa lederen i Norsk Lærerlag Per Wøien til NTB.

1981–1985: Den store endringen Norsk Lærerlag godtok å forhandle om en ny arbeidstidsavtale basert på årsverk. Dette åpnet for å binde mer av lærernes arbeidstid til skolen. Det innebar også å sette et timetall på hvor mye den ubundne tiden utgjorde. Bundet tid inkludert under- visningsplikt + ubundet tid ville utgjøre et lærerårsverk. Forhandlingene om arbeidstid havnet i Arbeids- retten i 1987. Personaldirektør i staten, Nils R. Mugaas, i forgrunnen. I midten bak: Per Wøien, leder i Norsk Lærerlag. FOTO INGEGJELLESVIK/NTBSCANPIX

UFA-forhandlingene førte til lange demonstrasjonstog. Her fra Karl Johan i Oslo i 1988. FOTO NORSKSKOLEBLAD

1980 >

Oslo-lærerne sto i front i lærer- opprøret om arbeidstid, og Jordal Amfi var smekkfullt på fellesmøtet i 1988. FOTO HENRIKLAU/NTBSCANPIX

Demonstra- sjon for bedre lønn fra Youngs- torget i Oslo i 1986.

1986: Opptakt til strid Starten av 1980-tallet var preget av harde fronter i lønnskampen. I 1986 gjennomførte lærerne en av de største demonstrasjonene i Oslo i moderne tid. UFA-utvalget ble opprettet under lønnsforhandlingene i 1986. UFA sto for «Undervisningspersonalets framtidige arbeidssituasjon». Mandatet var å se på arbeidstidsordningene i skolen og kon- sekvensene disse hadde for lønningene. Lærerne hadde sakket akterut lønnsmes- sig, og Lærerlaget ønsket gjennom dette å få et lønnsløft. Staten ønsket på sin side å binde mer av lærernes arbeidstid.

1988: Det store konfliktåret Ulovlige streiker ble satt i gang over hele landet. Særlig de store byene ble rammet. I til- legg til medlemmer fra Lærerlaget deltok også medlemmer av Norsk Undervisningsfor- bund, LO-forbundet Skolenes Landsforbund, Norsk Faglærerlag og Handelslærerlaget. Oslo-lærerne fylte hele Jordal Amfi på et fellesmøte. De sommanet til å stoppe de ulov- lige aksjonene, ble pepet ut. – Jeg tror vi bør være klar over at mangeårig arbeid fra lærerorganisasjonenes side, med stor vekt på lavere leseplikt og lavere elevtall, faktisk har ført til at det er blitt min- dre rom for rene lønnsforbedringer, sa statsminister Gro Harlem Brundtland til NTB. Partene var nå enige om at arbeidstidsavtalen skulle være basert på et årsverk med overtidsgodtgjørelse og ferieordning. Dermed ville man gå bort fra en ordning hvor arbeidstiden til lærerne kun tok utgangspunkt i undervisningsplikten. Men det var strid om en rekke punkter. En UFA-nemnd skal avgjøre striden.

FOTO NORSK SKOLEBLAD

14 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014