Utdanning nr 08-2014

1991–1992: Åge og Drillo I 1991 sa staten opp arbeidstids- avtalen fra 1989 for å forhandle fram en ny. Staten ønsket mer styringsrett over arbeidstiden. Politikerne ytret ønske om å gi lærerne et lønnsløft i bytte mot at lærerne binder mer av arbeidstiden. Ny kommunelov i 1992 ga samtidig kommunene flere oppgaver og større råderett på flere områder. Med mer ansvar var det også et ønske fra kom- munene om å få mer innflytelse over skoleutvikling i den enkelte kommune. Forhandlingene om ny arbeidstids- avtale endte med brudd høsten 1992. I desember samme år fylte lærerne Oslo Spektrum. Fotballtrener Egil «Drillo» Olsen og Åge Aleksandersen støttet lærernes protester mot poli- tikerne som ønsket nye endringer i arbeidstiden knyttet til innføringen av Reform 94. – Dere har spilt for lite gjennom- bruddhissig. Nå er det på tide å flytte presset oppover på banen, sa Drillo til lærerne ifølge Aftenposten.

Undervisnings- plikten i timer:

Barnetrinn: 741 timer.

Ungdomstrinn: 606–711 timer avhengig av trinn og fag. Videregående skole: 467-642 timer avhengig av trinn og fag. Den enkelte skole og kommune kan avtale en annen fordeling av

arbeidstiden, hvis partene er enige.

«Lærerne inn på mot- standerens banehalvdel: Topper laget med Drillo» var overskriften i Aften- posten da 600 lærere fylte Oslo Spektrum i 1992. På bildet: Egil «Drillo» Olsen, Anders Folkestad og Åge Aleksandersen. FOTO ANNELISEFLAVIK,SKOLEFOKUS

1990 >

KAMPEN OMTIDEN

Stridens kjerne • Hv or mye skal lærerne være pålagt å undervise hver uke? Flere undervisningstimer innebærer at lærerne trenger mer tid til forberedelser og etterarbeid. • Hv or stor del av tiden ut over undervisningsplikten skal lærerne være pålagt å være på skolen? Dette er tid som skal brukes til planlegging og samarbeid. • D isse to delene utgjør den bundne tiden. Rektorene har styringsrett over denne tiden. KS mener det i dagens avtale er for lite bundet tid, og at det går ut over muligheten til teamarbeid og planlegging.

1994: Ny avtale – ny strid «Få misunner lærere deres lønn, men mange synes at de får godt betalt for nokså lite», skrev Aftenposten på kommentarplass i 1994. Forhandlingene førte endelig fram, og ny arbeidstids- avtale trådte i kraft. Den innebar 190 timer bundet tid i tillegg til undervisningsplikten. Alle lærere i grunnskolen fikk redusert undervisningsplikten med én time per uke. Arbeidsåret ble utvidet med én uke som skulle brukes til planlegging og evaluering. Årsverket var fortsatt fastsatt til 1717,5 timer. Men en ny storkonflikt blusset opp. Den bunnet i uenig- het i tolkning av det nye avtaleverket. Staten mente avtalen innebar at lærere som har undervisningsfri på grunn av at elevene var engasjert i annet pedagogisk arbeid (eksame- ner, idrettsdager, ekskursjoner med mer), skulle kunne permitteres for så å måtte ta igjen disse timene på et senere tidspunkt. For eksempel gjennom vikartimer. Dette ville spare kommunene for mange millioner kroner. 18.000 lærere i ti fylker gikk ut i tre timers politisk streik mot tolkningen av den nye arbeidstidsordningen. – Vi streiker for å synliggjøre at vi har en motpart som ikke vil forhandle, men som synes at domstolen er et sted å samarbeide med folk, sa lederen for Oslo Lærerforbund, Eva Nærby, til Aftenposten. Konflikten resulterte i arbeidsrettssak. I dommen fikk staten medhold i at lærerne kan permitteres de dagene har «fri» fra elevene, for så å måtte ta igjen disse under- visningstimene en annen gang, for eksempel som gratis timevikar.

Arbeidstids- avtalen (SFS 2213) Gjelder for lærere og skoleledere i grunn- skolen, videregående opplæring og voksen- opplæringen i alle kommuner og fylkes- kommuner. Oslo kommune har egen avtale. Årsverk: 1687, 5 timer fordelt på 38 uker + seks planleggings- dager. Elevenes skoleår er 38 uker. Gjennomsnittlig arbeidstid per uke: ca. 43 timer. Den ekstra arbeids- tiden avspaseres på sommeren. Dette er grunnen til at lærerne har en lang periode fri.

15 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014