Utdanning nr 08-2014

spørsmålet hvordan man skal definere dette til- leggsarbeidet, sier Seip. - Lærerne vil slåss for arbeidstiden Å bytte arbeidstidmot økt lønn har ikke alltid vært like vellykket for lærerne, mener Fafo-forsker Åsmund Arup Seip.

om arbeidstid til en del av styringen av skolen. Arbeidsgiver fikk et virkemiddel de ikke hadde hat tidligere. Og det er vanskelig å få til endringer i skolesektoren uten å endre arbeidstidsavtalen, sier Seip. – Villige til å slåss – Vi så kraftige læreropprør i forbindelse med arbeidstidsforhandlinger på 1980- og 90-tallet. Kan slik mobilisering dukke opp igjen? – Ja, jeg tror arbeidstid er én av tingene lærerne er villige til å slåss for. Reguleringen av arbeids- tiden er en viktig forutsetning for å ha en relativt autonom arbeidssituasjon. Hvis arbeidsgiver får styringsrett over arbeidstiden, er det nok også en frykt blant lærerne for at det vil føre til at skolene tappes for ressurser, sier Seip.

Mer binding Han sier at det helt siden 1989 har vært strid om hvordan man skal regulere de ulike delene av lærerårsverket. – Lærerne har ved flere anledninger vekslet inn arbeidstid mot økt lønn, noe som ikke alltid har vært like vellykket sett i ettertid, sier Seip. – I 2004 ble forhandlingsansvaret overført fra staten til kommunene. Har det påvirket konflikten om arbeidstid? – Allerede fra begynnelsen av 1990-tallet fikk kommunene økt ansvar for skole og utdanning, og siden den gang har de som arbeidsgivere vært opptatt av hvordan lærere bruker arbeidsti- den. Da kommunene fikk forhandlingsansvaret, økte mulighetene for å gjøre forhandlingene

– For lærerne har arbeidstid vært et vedvarende tema gjennom førti år, sier Seip. Han er forsker ved Fafo og har jobbet mye med temaene forhand- linger, arbeidskonflikter og arbeidstid. Han sier at lærerne ikke er den eneste yrkes- gruppen hvor arbeidstid er et hett tema, og trek- ker blant annet frem sykepleierne. – Lærernes arbeidstid har vært regulert gjen- nom den tiden de er pliktig å være i klasserommet og undervise. Med tiden har lærerne fått flere andre oppgaver, som samarbeid med andre lærere og omsorgsoppgaver knyttet til elevene. Så blir

KAMPEN OMTIDEN

– Stortinget skulle aldri gitt KS ansvaret for skolen, sa lærer Jorunn Folkvord i en appell da 3000 lærere samlet seg foran Stortinget lørdag 5. april i år for å protes- tere mot KS’ krav ommer bundet arbeidstid. FOTO BRIANCLIFFOLGUIN

Kilder i saken

l «Vegar til samling. Norsk Lærerlags histo- rie 1966-2001». Olav Rovde (2004). l «Kompetanse, lønn og arbeidstid. Regulering av arbeidsvilkår for lærere i Norden.». Fafo-rapport (2005). l «Lærernes arbeidstid. Evaluering av avtale om arbeidstid for undervis- ningspersonalet i sko- leverket 2004-2006». Fafo-rapport (2006). l «Tidstyvene. En beskrivelse av lærernes arbeidstidssituasjon». Fafo-rapport (2009). l «Rapport fra Tidsbruk- utvalget» (2009). Diverse avisklipp fra mediearkivet Retriever 1980–2014.

2014: Nytt læreropprør I årets forhandlinger om en ny arbeidstidsavtale krevde KS mer bunden tid og mulighet for å utvide lærernes arbeidsår til 45 uker. Utdanningsforbundet kalte kravene en provokasjon og brøt forhandlingene. Arbeidstidsavtalen er nå trukket inn i hovedoppgjøret. Lærerne har gjennomført aksjoner over hele landet, og i Oslo demonstrerte rundt 3000 lærere foran Stortinget i april. – Jeg har ikke sett at noe kommunestyre har begeistra gitt uttrykk for at «dette har vi ønska oss hele tida!» Ledelsen i KS må hele tida se seg bak ryggen for å sjekke at de har støtte fra sine egne. Det trenger ikke våre forhandlere å gjøre. Vi er her for å vise dem at de har vår støtte, og vi skal slåss til vi vinner og beholder arbeidstidsavtalen, sa lærer Jorunn Folkvord i sin appell.

17 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014