Utdanning nr 08-2014

Hovedsaken LÆRERNES ARBEIDSTID

Trangt omplassen Her deler 18 lærere ett kontor- lokale og én telefon. De frykter at KS vil endre lærernes arbeidstid kun for å spare penger.

Han er redd KS’ motiv er å spare penger gjen- nom å opprettholde eller utvide undervisnings- plikten og heller kutte i tiden lærerne har hver uke til for- og etterarbeid. – KS spekulerer muligens i at lærerne uansett vil gjennomføre for- og etterarbeid som vi gjør i dag, fordi vi ikke har samvittighet til å la slike kutt gå ut over elevene. Dermed vil kommunene få gratis arbeid, sier Rebni. – Hva skal kuttes? Heidi Nilsen sier de med 37,5 timers uker må kutte ut noe av arbeidet de gjør i de 43 timers ukene de nå har. – Skal vi kutte i undervisningstid, forberedel- sene, foreldresamtaler eller oppfølging av elever i hjelpeapparatet? Skal vi slutte å ta telefonen etter klokka fire? Ett eller annet må bort. Alt vi gjør, både faglig og sosialt, er for elevene. En endring i arbeidstiden slik KS foreslår, vil gå ut over elev- ene, sier Nilsen. Å redusere det totale antall arbeidstimer per uke må også føre til redusert antall undervisningstimer per uke, mener lærerne. Hvis ikke, vil det reelt sett være et kutt i tiden man har til for- og etterarbeid til hver undervisningstime. – Å redusere undervisningsplikten vil innebære at kommunene må ansette flere lærere. Det tror jeg i alle fall ikke flertallet av norske kommuner kommer til å gjøre, sier Rebni.

– Vi gjør egentlig arbeidsgiver en stor tjeneste ved å ta med arbeidet hjem, sier lærer Olav Rebni. De sitter trangt i kontorfellesskapet på Kringsjå skole i Lillehammer kommune. Lærer Heidi Nilsen sier de i utgangspunktet er åpne for å binde noe mer av arbeidstiden gjennom en lokal avtale. – Men forutsetningen er bedre arbeidsforhold på skolen. Det er vanskelig å konsentrere seg når du deler et lite rommed 17 andre. Vi har også kun ett møterom på femti ansatte, sier Nilsen. – Det er en tiger vi nødig vil slippe ut av buret, og det må være siste utvei. Vi er en lojal yrkes- gruppe, men det er betydelig mer murring blant lærerne nå enn vi har opplevd tidligere, sier Rebni. Han er overbevist om at endringer i arbeidstids- avtalen på ett eller annet vis vil slå ut negativt for elevene. – Hvis kommunene flytter deler av lærernes arbeidstid til uker hvor elevene ikke er på skolen, er det nødt til å føre til mindre tid sammen med elevene, sier Rebni. – Vil gå ut over elevene De frykter storstreik i årets forhandlinger.

Lærerne sitter tett på Kringsjå skole, hvor 18 lærere deler samme kontorlokale. FOTO JØRGENJELSTAD

– På bunn i lønnsvekst De undrer seg på omKS går hardt ut mot arbeids- tidsavtalen før forhandlingene for å unngå mot- krav om økt lønn. – Lærerne ligger tross alt helt på bunn i lønns- vekst de siste årene, sier lærer Kirsti HallumGravdal. Hun mener det er et paradoks at politikerne ser til Finland på alle områder for å få en bedre skole, men når det kommer til arbeidstid, ser de til Dan- mark og Sverige. – Det til tross for at vi advares mot å følge deres eksempel, sier Hallum Gravdal.

KAMPEN OMTIDEN

Fornøyde medmer bundet tid

På denne barneskolen er lærerne storfor- nøydemed å bindemer av arbeidstiden. Godt tilrettelagte arbeidsplasser er en forut- setning for å få det til, mener lærerne. Ved Søre Ål skole på Lillehammer har lærerne 36,5 timer bun- det tid i uka. Det har de hatt siden høsten 2000. Det var klubben som foreslo at de skulle få mer bundet tid. Bodil Alver Moen var rektor ved Søre Ål skole fram til i fjor sommer. – Da hadde jeg vært rektor der i 23 år. Allerede i 1972 begynte vi med to timer bundet tid i uka. Det var ikke vanlig den gang, forteller Moen til Utdanning. Hatt det slik i 14 år Initiativet kom fra lærerkollegiet, som så at de trengte mer fel- lestid. De siste 14 årene har det vært enighet om at 36,5 timer skal være bundet tid.

– Fellestiden skal være meningsfylt. Hver onsdag mellom klokka 13 og 15.30 hadde vi utviklingstid for hele kollegiet. Denne tiden var hellig, alle måtte delta. Hver mandag sendte jeg ut en så utfyllende uke-info som overhodet mulig, sånn at alle kunne legge opp sin uke på best mulig måte, forteller Moen. Tilpassete rom Både Bodil Alver Moen og tillitsvalgt ved skolen, Janne Aasebø Johnsen, fremhever at godt tilrettelagte arbeidsplasser til lærerne har gjort det mulig å ha såpass mye kontortid på skolen. – Hvert trinn har tilpassete rom, med PC-er og telefoner, der hver enkelt lærer har sin kontorplass. Det er fire til fem lærere på hvert trinn. Vi vil ikke ha det annerledes, men jeg forstår godt at det ikke er mulig å overføre vår modell til andre. Skal man lykkes med en slik ordning, er gode arbeidsstasjoner alfa og omega, sier Johnsen. Også i ettertid har den bundne tiden ved skolen vært tatt opp på klubbmøter. Det har vært gjentatte skriftlige avstemminger for å sikre at det er enighet om ordningen.

Bodil Alver Moen FOTO LENAOPSETH

18 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014