Utdanning nr 08-2014

Intervju

– Truet lærerne med KS

Den opprivende striden omarbeidstid begynte for alvor med opprettelsen av et lærerårsverk i 1989. Staten brukte lærernes frykt for KS for å få gjennom- slag i forhandlingene, mener tidligere leder i Norsk Lærerlag, PerWøien.

TEKST Jørgen Jelstad | jj@utdanningsnytt.no

– Vi ser akkurat de samme pro- blemstillingene nå som det vi sto oppe i på 1980-tallet. De ansvarlige har dessverre ikke kommet lenger i forståelsen av hvordan en lærers arbeidshverdag er, sier tidligere leder i Norsk Lærerlag, Per Wøien, til Utdanning. Han er nå spesialrådgiver i Forskningsrådet. Wøien ble leder i Norsk Lærerlag i 1986 og sto i front under den knall- harde striden om arbeidstid i siste halvdel av 1980-tallet. Fram til da hadde lærernes arbeidstid kun vært definert ut fra undervisningsplik- ten, den tiden lærerne underviste i klasserommet. Ut over dette kunne lærerne selv bestemme hvor og når de utførte resten av arbeidet. Nå skulle et lærerårsverk define- res. Lærerlaget brukte mediene svært aktivt for å få støtte i opinionen i stri- den om arbeidstiden. – Det året var det ikke mange Dagsrevy-sendinger hvor en sak om lærernes arbeidskår ikke var oppe i en eller annen form. Vi fikk veldig

bred støtte i opinionen og mediene, men politikerne fulgte dessverre ikke opp, sier Wøien. – Ekstremt turbulent Lærerne hadde sakket akterut lønnsmessig, og Lærerlaget ønsket gjennom forhandlingene å få et lønnsløft. Staten ønsket på sin side å binde mer av lærernes arbeidstid. – Vi opplevde det som et stort angrep på vår yrkesgruppe. Vi møtte liten forståelse hos motparten for at lærerne trenger en autonomi i arbeidshverdagen. Det var forstem- mende å måtte forsvare noe man var helt overbevist om var til klar fordel for Skole-Norge, sier Wøien. 1988 er i ettertid regnet som det store konfliktåret. En rekke ulovlige læreraksjoner ble igangsatt over hele landet. – Det var en betydelig uro og misnøye blant lærerne, og det var vanskelig å håndtere for oss som satt sentralt. Jeg sa på den tiden at jeg hadde stor forståelse for aksjo- nene som foregikk, og så mye mer enn det kunne jeg ikke si. Det var en ekstremt turbulent tid, men det bevisstgjorde også mange lærere og opinionen. Vi fikk på et vis gjort dette til en kulturkamp, sier Wøien. Truet med KS I 1989 kom en arbeidstidsavtale på plass. I det nye lærerårsverket var det satt av mulighet til å binde opp til 275 timer ut over undervisnings- plikten. Lærerårsverket ble satt til 1717,5 timer. – Vi fikk en avtale som for første gang regulerte lærernes arbeidstid i bunden og ubunden tid, sier Wøien. – Var dere fornøyde med resultatet? – Nei, vi ønsket å gjøre noe med

Statsminister Gro Harlem Brundtland (midten) sammen med nestleder i Norsk Lærer- lag Ragnhild Midtbø og leder Per Wøien i mai 1989. FOTO HENRIKLAURVIK/NTBSCANPIX

undersvisningsplikten. Det var mye vi ikke fikk gjennomslag for, og misnøyen blant lærerne var til å ta og føle på. Det vi klarte å få til, var sikkerheten i å ha en sentral avtale, og at vi slapp en overføring av for- handlingsansvaret til KS, sier Wøien. – Brukte staten det som en slags trussel, at de kunne overføre forhandlingsansva- ret til KS? – Ja. De sa selvsagt ikke at det var en trussel. Men det ble hele tiden hintet til at det var nært forestående, sier Wøien. Wøien er skuffet over at kampen om arbeidstid står på stedet hvil, med de samme konfliktene nå som for 30 år siden. – Fortsatt blander man sammen forhandlingene om lønn og arbeids- tid. KS vil gi mer lønn i bytte mot mer bundet tid, men disse to tin- gene skal ikke kobles sammen på den måten, sier Wøien. – Konflikt vil være opprivende

Han ser også likheter i mediedek- ningen av striden. – Lærerne får mer og mer støtte i opinionen. KS ser ut til å ha mer- ket seg at stemningen ikke er spe- sielt pro deres holdninger, og de har også trukket seg noe. Påvirkningen fra sosiale medier er også spen- nende. Selv om KS prøver å hevde noe annet, har nok engasjementet der en påvirkningskraft, sier Wøien. Han sier det er svært viktig at lærerne ikke mister den sentrale forhandlingsretten om arbeidstiden. – Lærerne må ha et avtaleverk som krever konsensus i lokale avta- ler, og som ikke gjør det mulig for arbeidsgiver å diktere, sier Wøien. Han håper politikernes lovnader om et lærerløft ikke nok en gang bare blir ord. – Vi må ikke på ny komme i en situasjon hvor mismotet sprer seg over hele Skole-Norge. En konflikt vil være opprivende og ødelegge for så mye, sier Wøien.

«Vi må ikke på ny komme i en situasjon hvor mismotet sprer seg over hele Skole-Norge.»

Per Wøien. FOTO EVABRÆND/FORSKNINGSRÅDET

20 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014