Utdanning nr 08-2014

Min favorittlærer

Fant tonen i opposisjonen – Jeg gikk i klasse 9 J! Vi var så mange elever at nesten halve alfabetet måtte til for å gi klassene navn. Midt i kaoset lyste Kristin Eskeland med en egen varme og skjønnhet, sier Bjørgulv Braanen.

FOTO: MIMSYMØLLER/SCANPIX

Eleven

Hvem Bjørgulv Braanen (57) Redaktør i dagsavisa Klassekampen. Elev ved Bekkestua ungdomsskole i Bærum i Akershus 1969–1972.

TEKST KirstenRopeid |kr@utdanningsnytt.no

Bekkestua ungdomsskole var ny, ungdomskulla store, det var trangt, det var opprørstider, det var røft, skal vi tro Braanen. Og han innrømmer at han ikke bidro med ro og disiplin sjøl, tvert om. – Det var mye som raste gjennom kroppen, mye som skulle ut, sier han. – Oppsøker en ikke gjerne kaoset i den alderen? – Nei, det er bare tilsynelatende. Lengselen går i en helt annen retning. Og så sto norsklærer Kristin Eskeland der med sin egne sterke, tydelige etikk. Hun var tryggheten. Jeg bare følte så inderlig at hun så meg, sier Braanen. – Naturligvis så jeg Bjørgulv, sier Kristin Eskeland. – Han var deilig: morsom, sterk og radikal. Ikke minst satte jeg pris på det siste. Husk at vi var i konservative Bærum. Det gjorde godt at han kom med motforestillinger, minnes hun. Påpakning fra rektor Sjøl fikk Kristin Eskeland påpakning fra rektor, som var høyremann, for at hun gikk i bukser. Det passet seg ikke for en lærerinne, meinte rektor. Kristin bare blåste i korreksen. Hun skjulte heller aldri for elevene at hun assosierte seg med ven- stresida i politikken. – Nøytrale lærere er det verste som fins. Du må vise elevene hvem du er. Å si at jeg hadde en sterk etikk, karakteriserer meg nok godt fra den tida, sier hun.

Hun er glad for at Braanen opplevde at han ble sett. – Jeg tror jeg så de aller fleste av elevene mine. Det var min styrke som lærer. Ungdommer trenger å bli sett, poengterer hun. – Fikk øynene opp for dikt Det var imidlertid ikke bare Kristin Eskeland som så. Hun blei også sett. Den tidligere eleven kom- mer stadig tilbake til hvor vakker læreren var. – Nei, nei, jeg har aldri vært særlig pen, men det er hyggelig sagt av ham. Og Bjørgulv, han var vakker han, den gangen, slank og med masse hår, sier hun i dag. Kristin Eskeland kjenner seg heller ikke igjen når Braanen snakker om kaoset på skolen. – Nei, ikke ut over at det aldri er fred og ro i ei ungdomsgruppe. Det skal det ikke være, sier hun. – Husker eleven hva dere gjorde i norsktimene? – Jeg husker at jeg la ned utrolig mye tid og arbeid i ei særoppgave om den franske billedkunst- neren Henri de Toulouse-Lautrec, sier Braanen. – Og så husker jeg at vi leste diktet «Louis Arm- strong» av Hans Børli. Det var første gangen jeg forsto at det kunne være mer å si om en tekst enn det som sto der. Det betydde at jeg innså at det kunne være flere sider ved ei sak. Jeg forsto også at det i et dikt kunne være symboler og hentydnin- ger som peikte mot forhold som lå utafor diktet.

Læreren

Hvem Kristin Eskeland (73) Underviste i norsk, engelsk og fransk. Begynte ved Bekkestua ungdomsskole i Bærum i 1968 etter to år som lærer i Nigeria rett etter ferdig utdanning. Sluttet i skolen i 1986. Arbeida i Fremtiden i våre hender, så i Norsk Folkehjelp med ung- dom blant annet på Balkan, i Midtøsten og i det sørlige Afrika.

24 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014