Utdanning nr 08-2014

Friminutt

Tilbakeblikk

For 50 år siden Lokalt sjølvstyre og lærartilsetjingart Veilene ved det lokale sjølvstyre er m. a. at avgjerder iblant blir tekne ut frå tronge, lokale omsyn, og at personlege, politiske, kulturelle og religiøse motsetnader kan komme til å gjere seg altfor sterkt gjeldande. Avgjerder på det lokale plan kan derfor av og til komme i strid med generelle prinsipp (…) I det siste har vi opplevd to tilsetjingssaker som ikkje har tent til å styr- kje tilliten til det lokale sjølvstyre. For 25 år siden Yrkesrådgivning av skoleungdomdårligere enn noen gang Arbeidskontorene står fritt til å nedlegge all ungdomsrådgivning, og gjør det uten at skole- verket kompenserer for det. Det er opp til hver enkelt skole å prioritere yrkesrådgivning innenfor rammen av et allerede trangt budsjett. Samt- lige rådgivere Skolefo- rum har vært i kontakt med, er ikke i tvil om at det har svekket yrkes- rådgivningen i skolen. Norsk Skoleblad nr. 17/1964

Petit

Kvalitet, ikke kvantitet

Dessuten lurer jeg på én ting: Elevene våre skårer jo så skrekkelig dårlig på alle slags tester, noe som selvfølgelig er vår skyld. Likevel har jeg liksom inntrykk av at den voksne norske befolkning ikke er så veldig mye dummere enn de voksne i land vi liker å sammenligne oss med (Les: Finland). Jeg kunne tenke meg å vite når vi tar de andre igjen? Siden lærerne er dårlige, kan jo ikke forklaringen være at elevene får viktig kunnskap sommodnes over tid.

Hilde Eskild lærer, forfatter og forteller ARKIVFOTO: PRIVAT

Nå skal vi bli gode! Vår regjering vet nøyaktig hva som skal til i norsk skole: Bedre lærere. Det er jo en nyttig korreks til dem av oss som har levd i den villfarelse at vi faktisk gjør en god jobb. Vi som har tenkt at vi er dedikerte og oppdaterte profesjonelle utøvere av et yrke vi er stolte av, vet nå hvor feil vi har tatt. Så nå skal skolen repareres. Botemiddelet er kurs- ing. Dessuten har kunnskapsministeren slått fast at det ikke trengs så mange lærere. Det trengs bare gode lærere. Halleluja! Blir jeg fristet til å rope. Ja, for vi skal jo undervise i veldig mye kristendom også. En ting bekymrer meg litt: Hvordan skal det gå i starten? Når de første dårlige lærerne blir sendt bort på kurs, og resten må ta seg av skolen. Stak- kars elever! Håper ingen tester dem i den perioden. Da blir det greiere når de gode lærerne kommer hjem fra kurs og kan begynne sin gjerning mens vi andre lærere oppjusteres. Her dukker det opp en ny bekymring: Tenk om vi blir så gode lærere at vi utkonkurrerer oss selv! Ja, for hvis vi blir veldig gode, trengs det jo så få av oss. Huff, nå begynner det å gå rundt for meg. Det er nok fordi jeg er så dårlig.

«Det trengs nok ikke så mange byråkrater heller – i for eksempel Utdanningsdirekte- rotet, men noen flinke hadde vært fint.»

Dermed er det sikkert en god idé å ha noen få gode lærere i stedet for at det auler av dårlige. Jeg tror nok det kan overføres til mange områder i samfunnet: Ikke så mange leger, bare gode leger. Ikke så mange sykepleiere. De må bare bli flinke. Det trengs nok ikke så mange byråkrater heller – i for eksempel Utdanningsdirekterotet, men noen flinke hadde vært fint. Sånn er det nok med minis- trene også. Altså: Nå skal vi bli gode! Snart kan en håndfull lærere holde Skole-Norge gående i seks timer hver dag, med enorm fagkunnskap og vanvittig karisma. Amen!

Skoleforum nr. 08/1989

Hjemmeundervisning for 60 år siden

Under lærerstreiken i Oslo våren 1954 underviste noen foreldre, som fru Lillemor Hansson på bildet, sine egne og andres barn hjemme. Å holde ro og orden i klassen var ikke alltid like enkelt.

FOTO SVERREA.BØRRETZEN,AKTUELL/NTBSCANPIX

38 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014 GLIMT