Utdanning nr 08-2014

Innspill

Pisk eller gulrot? Hva motiverer for læring?

Hva får oss til å tro at våre elever skal få lyst til å ta del i læringslivet ved å skremme dem til klas- serommet av frykt for å miste en time? Hva får oss til å tro at 15 prosentregelen for fravær skal være vidunderkuren som gir elevene lyst til å lære? Hva får oss til å tro at et så enkelt virkemiddel skal få elevene til å elske fagene eller at de med sank- sjoner skal utvikle gode holdninger eller verdier? Jeg mener noen pedagogers fraværsfokus og higen etter 15-prosentregelen ikke fører til det vi ønsker, økt motivasjon for læring. I læringslivet, utenfor skoleporten, snakkes det om hva som ska- per nærvær på en arbeidsplass. Det fokuseres på nærværsfaktorer: glede, samhold, opplevelse av mestring og arbeidsoppgaver tilpasset talenter og mestringsnivå. Ja, til og med tilpasninger til livs- løpet. I læringslivet stilles det også tydelige krav til lederskap, holdninger og innsats. Det forven- tes mot og evne til å snakke om hva som ligger innenfor og utenfor arbeidskontrakten, til å ta tak i uløste problemer. Det er alltid marginaliserte grupper som trenger noe ekstra. Ekstra hjelp, ekstra tydelighet, ekstra tilpassete krav. Hele tiden med det for øyet at alle har behov for respekt, selvrespekt og mulighet til å lykkes med noe. De beste tar de samtalene uten å dømme, uten å moralisere, men med stor tillit stiller de realistiske krav det er mulig å klare. Krav må settes i relasjon til det som er mulig å mestre. Det er ikke spesielt for oss voksne at det vi får lyst til å lære er det som bærer mening. Meningsløst tull gidder vi ikke å holde på med! De fleste av oss er ganske utålmodige, og har lært oss at det kreves hardt arbeid for å oppnå mål og resultater. Noen jobber så hardt at de stuper, noen finner minste motstands vei. Vi er forskjellige og trenger ulike krav og forventninger og ulik grad av oppfølging. Alle trenger å bli sett og anerkjent. Læring blir meningsfullt når det vi lærer, kobles til praksis. Derfor er det inspirerende å jobbe på en skole med mange yrker, stor yrkesstolthet og gleden ved å mestre et praktisk fag er stor. Vi må ikke snevre inn, men utvide våre per- spektiver og samarbeide med næringsliv og andre aktører utenfor skolen for å utvikle læringsare- naer. Vårt samfunnsansvar innebærer å se et ungt menneskes særegne talent og mulighet til å mes- tre, og oppleve sin betydning i fellesskapet. Kjenne at de er til nytte og samtidig bli stilt tydelige krav

og forventninger til. Regel om tilstedeværelse er ikke det samme som å stille krav til gode hold- ninger, sosiale spilleregler, god oppførsel eller å oppdra elevene til å tåle å jobbe hardt for å oppnå mål de har satt seg. Det er klart at ungdommen trenger å bli stilt krav til, viss ikke bryr vi oss ikke om dem. Likegyldighet er verre en noe annet. Ungdommen trenger gode og engasjerte pedago- ger, som er like glad i elevene som faget sitt. Vi må som voksne rollemodeller, både som lærere og som skoleledere, øve på vårt relasjonelle mot for å håndtere ulike dilemmaer som vi står overfor. Jeg tror et ensidig fokus på fraværsregler er en avsporing i en komplisert og viktig problemstil- ling. I verste fall kan det utstyre skolen med et virkemiddel som får læreren i klasserommet til å oppleve enda mer avmakt. For hva er konsekven- sen av 15 prosent fravær? Ikke få karakter i faget? Utvisning? Til hva? Nav? Avram Noam Chomsky, professor i lingvistikk, har sagt at «språk skaper virkelighet.» Det blir «mer av det vi snakker om», sier han. Snakk om det du vil ha, og du får mer av det! Snakk om det du ikke vil ha, og du får mer av det også! Å snakke om fravær bidrar ikke til moti- vasjon, da har vi allerede tapt elevens interesse. Jeg er stolt av å være leder på en skole med høyt engasjement for ungdommen, lærere som vil utvi- kle faget sitt, pedagogikken, de teknologiske hjel- pemidlene og ikke minst utvikle sitt relasjonelle mot når tydelighet kreves. Som ansvarlige pedagoger i norsk skole må vi ikke miste vårt samfunnsansvar av syne. Det er vi som hver dag skal skape nysgjerrighet og mest- ringsopplevelser for våre elever slik at læringen blir meningsfull for dem. Vi vil at elevene skal strekke seg og hente ut sitt potensial. De må opp- leve at vi har tro på dem og deres drømmer om sin framtid. Vi må bidra til at ungdommen ser målet foran seg og hva som kreves av innsats for å lyk- kes underveis. Å våge å være lærer og leder i norsk skole er å vite at du vil prege en elevs framtid, karrièrevalg, opplevelse av mestring og selvrespekt. Det er å ta del i noe som er større enn deg selv, nemlig ung- dommen og læringslivet!

Gunhild Rosnes rektor ved Glemmen videregående skole i Fredrikstad FOTO STUDIO INGE/INGEHERMANSEN

Somskoleleder for en kombinert skolemed over 1300 elever undres jeg over virkelighetsbeskrivelsen som tegnes av ungdommens lat- skap ogmanglendemotivasjon. Jeg undres over at noen pedagoger med høy faglig kompetanse og evne til å utvikle gode læringspro- sesser higer etter sanksjoner for å få elevene til klasserommene. Få dem til å søke gode resultater, ikke droppe ut, men ta aktivt del i de spennende fagene som vi vet er viktig for dem. Smi dem om til helstøpte mennesker som er til å stole på. Dess- ertgenerasjonen skal dannes og utdannes til frem- tiden, men hvordan skal vi klare det? De skal kvalifiseres til læringslivet, som Næringslivets Hovedorganisasjon så treffende beskriver det. Gjennom hele livet er vi lærende og søkende mennesker. Vi ønsker å stimulere utvik- ling, nytenkning og innovasjon. Skolefolk bidrar også til debatten om læringslivet. Enkelte har med stort engasjement satt søkelys på hvilke virkemid- ler som kan hjelpe oss til å presse elvene til i det minste å gidde å stille opp i timene. Elevene kom- mer og går som det passer dem, de er uansvarlige og har ikke forstått den betydning skolen har for framtid og livskvalitet. Av en eller annen grunn oppdages ikke meningen med læringslivet før de er godt i gang med sin yrkeskarrière. Først må de komme seg velberget gjennom 12 års skolegang med høyt fravær. Så fanger noen der ute opp et ungt talent, og de er endelig i gang. Dersom de ikke begynner å nave, da. For de unge menneskene er virkelig ille ute.

«Snakk om det du vil ha, og du får mer av det!»

(Svar fra Utdanningsforbundets klubb på Glemmen kommer i neste nummer av Utdanning.)

40 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014

Made with