Utdanning nr 08-2014

Rett på sak

Til «Foreslår toårig videregående skole» på utdanningsnytt.no/18314

Lærere uten tilgang til forskning

Eg har undervist på studiespesialiserande retning i vidaregåande skule i 27 år og kjenner meg godt att i det Karl-Eirik Kval uttalar. Han har heilt rett i at den vidaregåande skulen mest har vorte ein fristad der elevar kjem og går, og der veldig mange elevar bruker mykje krefter på å unndra seg plik- tene sine. Dei same elevane er samstundes særs medvitne om rettane sine. PC- og telefonbruken er òg komen heilt ut av kontroll, så viss vi lærarane skulle ha slått ned på all feilbruk, Facebook- surfing og liknande, ville dei fleste blitt sjukmelde etter kort tid. Nokre «moderne» skuleforskarar vil sikkert hevde at det då er oppgåva vår å motivere dei bort frå underhaldningsverda på PC-en. Mange elevar samanliknar openbert god undervisning med god underhaldning, og eg vedgår gjerne at eg ikkje har evner nok til å konkurrere med underhaldnings- bransjen. Likevel meiner eg at eg er ein brukbar lærar i faga mine. Skal elevane lære noko, kostar det likevel gammaldags slit og sveitte, ei «kon- trakt» altfor mange moderne elevar ikkje er villige til å inngå. Eg er likevel ikkje einig med Kval i det han skriv om toårig løp. Då bikkar han over i det ekstreme. Mange treng mogningstid på å lære, så tre år er passe tid. Påbygging, derimot, er overmoden for ei utviding til til dømes to år. Kval har langt på veg rett

Arnt Gunnar Johansen leder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet ARKIVFOTO PEDAGOGSTUDENTENE

Lærerstudenter mister tilgan- gen til forskningslitteratur når de forlater høgskole eller uni- versitet. Pedagogstudentene ønsker tilgang til et mer robust kunnskapsgrunnlag for lærer- studenter når de tar steget fra høgskole og universitet over i skole eller barnehage. Det er avgjørende for norsk utdanning som helhet at flere lærere sikres tilgang til forskningslitteratur også etter endt utdan- ning. Det å jobbe forskningsbasert er blitt en naturlig måte å jobbe på for alle som har tilegnet seg denne kompetansen gjen- nom studiene. Det er ingen grunn til at disse ikke vil ønske å videreføre denne praksisen når de skal fortsette sin profesjonsutvikling som nyutdannede. Det trengs en infrastruk- tur som støtter offentlig innovasjon og som sikrer at utdanningsforskning kan tas i bruk og diskutert kolleger imellom. Det offentlige nettstedet www.helsebiblio- teket.no er en kunnskapstjeneste for ansatte og studenter i helsetjenesten. Målet med tje- nesten er å heve kvaliteten på helsetjenestene ved å gi helsepersonell fri tilgang til nyttig og pålitelig kunnskap. Nettstedet kan blant annet tilby tilgang til oppslagsverk, tidsskrif- ter i fulltekst innen medisin og helsefag, de beste databasene innen medisin og helse- fag og faglige råd og retningslinjer. Nettste- det drives av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det finansieres over statsbud- sjettet og de fire regionale helseforetakene. Professor dr.med. Magne Nylenna, direktør i Kunnskapssenteret, er ansvarlig redaktør for nettstedet, som er redaksjonelt uavhengig.

Før dette hadde alle universitetene, samt noen av høgskolene og fagbibliotekene som er en del av helsetjenesten, abonnementer som sikret sine ansatte og studenter tilgang, som regel i papirformat. I forhandlinger med forlagene fant par- tene fram til en avtale som med et relativt lite påslag til det som allerede ble betalt, nå gir alt helsepersonell tilgang til de viktigste elektroniske kildene til forskningslitteratur. I praksis er dette blitt en avtale for alle med norsk IP-adresse. Innen ingeniørfag vil bedrifter ha egenin- teresse av at Norge får på plass en nasjonal avtale som gir åpen IP-tilgang til forskning på feltet. Innen utdanning har en muligheter med tanke på Feide. Felles Elektronisk IDEntitet er Kunnskapsdepartementets løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Planen med Feide er at alle i Skole-Norge skal ha tilbud om en Feide-identitet fra sin skoleeier. Feide kan innebære at en kan til- dele begrenset IP-tilgang til Skole-Norge, og ikke fult ut åpen tilgang til alle IP-adresser i Norge. Noe som kan gjøre en eventuell avtale med forlagene rimeligere. Stadig flere lærere har mastergrad, disse har kunnskap og kompetanse i å lese, ana- lysere og anvende forskningslitteratur. Peda- gogstudentene ser nasjonale lisenser som en mulig løsning for tilgang til forsknings- litteratur inntil det blir vanlig å publisere forskning åpent. Vi ber Kunnskapsdeparte- mentet sikre helhetlige nasjonale løsninger som gir alle som jobber i skole og barnehage tilgang til relevant forskningslitteratur.

Einar Sødergren

Lektor Karl Eirik Kval har vekt debatt om skulen og elevane sin motivasjon med boka «Det store skolesviket». FOTO MARIANNERUUD

51 | UTDANNING nr. 8/25. april 2014