Utdanning nr 08-2014

Kronikk

Timeforskning:

En modell for utvikling av lærerprofesjonalitet

Når lærere forsker på sin egen praksis, kan dette bidra til en profesjonalisering av yrket.

Refleksjoner, resultater og funn oppsummeres i en rapport. Timeforskning er i bruk i store deler av Asia, og mange regner modellen som en av grunnene til at land som Japan og Singapore gjør det så bra i inter- nasjonale kunnskapstester. Morsmålslærere i rus- sisk forteller at timeforskning dessuten var vanlig i den tidligere Sovjetunionen og at timeforskning fremdeles er svært utbredt i Russland. En mors- målslærer som tidligere var lærer på Cuba, kunne berette at da Fidel Castro kom til makten, flyktet mange kvalifiserte lærere til USA, og det kom vei- ledere fra Sovjet som lærte de gjenværende lærer- kreftene på Cuba opp i timeforskning (Danielsen, 2013b). Særlig gjennom boken «The Teaching Gap» (Stigler og Hiebert 1999) har timeforskning spredt seg til USA og resten av den vestlige verden. Jeg går i det følgende igjennom elementene i timeforskning-syklusen slik de presenteres av blant andre «Timeforskning Research Group» (2001). Timeforskning er en målstyrt aktivitet Forskningstimen (research lesson) blir ofte desig- net for å bringe liv til overordnete mål eller visjo- ner for utdanning, som går ut over det spesifikke faget og den konkrete timen. Lærerne velger et overordnet mål eller visjon som skal lede arbeidet med alle forskningstimene. Lærerne identifiserer og diskuterer gapene de ser mellom det de ønsker hos elevene og det som er realiteten hos elevene de har på skolen. Lærerne velger deretter et mål de kan arbeide med som de føler vil hjelpe dem med å komme nærmere de ambisjonene de har for elevene sine. ● En skole arbeider vanligvis med det samme overordnete formålet og det samme temaet i tre- fire år ● Hvert år blir det overordnete formålet justert etter som gruppens forståelse av målet utvikler seg som resultat av arbeidet med timeforskning ● For hver forskningstime velger også lærerne spesifikke mål for akkurat den timen

Anne Grete Danielsen førsteamanuensis i pedagogikk, Universitetet i Bergen

ILLUSTRASJON ToneLileng | post@tonelileng.no

Oversatt til norsk betyr «lesson study» «time- forskning». Modellen kommer fra Japan og kalles der «jugyō kenkyū» (Sarkar Arani mfl. 2010). I dag er timeforskning (Lesson study) i bruk i store deler av verden. Gjennom timeforskning fokuserer lærerne på systematisk utvikling av sin egen undervisning og på elevenes læring. Modellen understreker myndiggjøring eller empowerment , der læreren blir et subjekt i forskningsarbeidet i stedet for å være et objekt. Målene med lærerforskning er utvikling av undervisning og styrking av lærerne (Fishman 2000). Internasjonalt defineres timeforskning vanligvis som klasseromsbasert forskningssamarbeid mel- lom lærere (Sarkar Arani mfl. 2010). Timeforsk- ning innebærer at lærernes profesjonsutvikling foregår i klasseromskonteksten. Det er mye som tyder på at den beste profesjonsutviklingen inne- bærer at lærerne forsker i egen yrkesutøvelse og reflekterer med kolleger på denne måten (Post- holm og Madsen, 2012). I timeforskning samarbeider lærerne i team, og Munthe, Baugstø og Halvorsen (2013) beskriver timeforskning som «læreres samarbeidslæring satt i system» (2013, s. 11). Kjernen i modellen består av å designe felles planer for undervisning av en kon- kret «forskningstime» (research lesson), observa- sjon i løpet av denne timen – mens én av lærerne i teamet gjennomfører undervisningen – og deret- ter felles refleksjon, deling av observasjonsdata og vurdering av undervisningen. Om ønskelig gjentas og forbedres en slik forsk- ningstime i ett eller flere andre klasserom, slik at undervisningen i det valgte emnet kan styrkes.

«Selv omman lenge har forsket på læreres læring, er det fortsatt lite forskning om hvordan lærere lærer i skolen.»

>

52 | UTDANNING nr. 7/13. april 2012