Yrke nr. 2-2014

20 • YRKE JUNI 2014

bokomtale: kloge hænder - et forsvar for håndverk og faglighed Gyldendal (Danmark) 2013

en kompetanse samfunnet rundt bygger videre på. De praktiske arbeidsopp- gavene er ikke begrenset til beskriv- else, omtale eller utforming på papir. Å beskrive, omtale eller å få fram ideer er viktig, men krever videre en kompetanse for faglig utførelse og gjennomførelse. Verdien av å kunne utføre et faglig godt arbeid med hendene har en betydning for den enkelte og for samfunnet som ikke verdsettes høyt nok.

Godt håndverk er ikke bare en forutset- ning for kvalitet, men er også et uttrykk for mennesker som lever i frihet med samfunnsansvar. Som Tesfaye sier i boka; Samfundet taber simpelthen viden og bliver dermed fattigere, hvis vi ikke formår at viderelevere håndværkets tavse indsigter – både i våres uddannelser og på arbejdspladsen . Han sier videre: Håndverk og faglighet er ikke knyttet til en bestemt produktionsmetode, men kan fungere på både bilfabrikker, bygge- pladser, luftfartsselskaper og i bagerier. I Skandinavien lykkedes det med succes at løfte håndværket ind i fabrikssamfundet. Men det har mødt aggresiv modstand og manglende anerkjendelse i service- samfundet. Det skyldes en total mangel på forståelse for, hvad der skjer med arbeidet, når pyramidene rives ned: For vi får faktisk bruk for flere, ikke færre praktikere,….i hvertfall hvis Skandina- vien fortsat skal toppe hitlistene over vellykkede samfund. Tesfaye tar til ordet for å gjenopprette balansen mellom teori og praksis. En tradisjon de nordiske landa har hatt en god tradisjon på. Men hvor langt vekk fra dette har vi beveget oss? Tesfaye kommer i boka med en rekke ek- sempler fra Danmark. Men nevner Norge som et skrekkeksempel på at Norge er over i en råvareproduserende epoke hvor den tause håndverkskunnskapen er av mindre betydning, og dermed står landet i fare for å miste fremdrift og fornying på sikt. Norske fagarbeidertradisjoner er viktige å ta vare på, og å videreutvikle.

Vi har sagt det lenge: Yrkesfagene har ikke det fokus det skulle hatt i næringsliv og i utdanning til jobb som det burde. Vi som jobber med praktiske yrker eller som jobber med opplæring og utdan- ning av nye yrkesutøvere har lenge sett at rekrutteringen til yrkesfagene ikke har vært god nok. Bransjeorganisasjonene har sagt det nesten like lenge. Og nå har også den helt nye undersøkelsen til NHO/NIFU slått det fast: I en under- søkelse slår NHObedriftene fast at som fremtidig kompetanse er det størst behov for fagpersoner spesielt på fagarbei- dernivå og/eller fagskolenivå. NHOs kompetansebarometer ble lansert i april 2014. Resultatene presenteres av NIFU på adressen: http:/nifu.no. De siste par årene har det i økende grad vært fokus på at yrkesutdanningen i videregående må styrkes og økes, Norge kommer til å stoppe opp uten. Da er det interesant å lese en ny bok om hvor vik- tig håndverk og praktiske yrker er. Kloge Hænder Sist høst utgav den danske murersvenn og forfatter Mattias Tesfaye boka Kloge Hænder på det danske Gyldendal forlag. Boka er skrevet ut fra danske forhold, men like aktuell for hele Skandinavia. I boka løfter forfatteren fram verdien av å kunne utføre godt faglig praktisk arbeid. Om å kunne bruke hendene til å skape, lage, utføre og reparere eller å ha de «varme hendene» til praktiske ferdigheter. Utviklingen i samfunnet vil stoppe opp uten. Den tause kunnska- pen som en god håndverker har, er en forutsetning for videre utvikling. En god yrkesutøver i praktiske yrker har

Øivind Engh er snekkermester og avdelingsleder på Rud vgs.

I boka setter Tesfaye opp motsetninger i hva vi verdsetter og hva vi ikke verd- setter: • Vi verdsetter ideen, men i mindre grad utførelsen • Vi verdsetter arkitekten, men i mindre grad håndverket • Vi verdsetter det å ville, men i mindre grad det å gjøre,.. og slik fortetter for- fatteren med å illustrere motsetnings- forhold. (Tesfaye s. 16)