Yrke nr. 2-2014

34 • YRKE JUNI 2014

hvordanbedre kvaliteten i yrkesfaga?

forbunds kommentaren uten teoretisk forankring eller behov for allmenne grunnleggende ferdigheter, bidrar også til at mange elever har ure- alistiske forventninger til arbeidslivet.

med læreplanutvikling, vet imidlertid at det innebærer å veie mange kryssende hensyn og behov. De nasjonale faglige rådene har allerede store muligheter til å påvirke slikt arbeid, men rådenes sam- lede kompetanse kan umulig dekke alle lærefag innenfor sitt område like godt. Dessuten er det, spesielt i yrkesfaga, alltid en fare for at noen sterke stem- mer får for stor innflytelse på vegne av smale sektorinteresser og på bekostning av behov for omstillingskompetanse gjennom et bredt og solid faglig funda- ment. Selvsagt må læreplanene i yrkes- faga være relevante og kunne justeres forløpende på grunnlag av endringer i yrkesutøvelsen i lærefaga. Men dilem- maet knyttet til graden av bred eller smal kompetanse kan ikke løses en gang for alle. Dessuten viser statistik- ken at det aller viktigste for framtidig sysselsetting er at elevene fullfører et opplæringsløp, nærmest uansett hvor godt opplæringen er tilpasset «ar- beidslivets behov» der og da. Kom- petansen som oppnås ved å arbeide systematisk mot et opplæringsmål man er motivert for, er kanskje den aller vik- tigste kompetansen vi kan utstyre våre unge med. Også arbeidslivet må legge dette perspektivet til grunn når de skal bidra i utdanningssystemet. Dagens arbeidsliv er mer spesialisert og komplisert enn noen gang. En bør derfor være forsiktig med å forvente at en som kommer ut med fagbrev fra videregående skole, vil bidra like mye til verdiskapningen fra dag én som ar- beidere med erfaring og trening i yrket.

De siste søkertallene for videregående opplæring viser en samlet nedgang i søkningen til yrkesfaglige tilbud. Det trenger ikke i seg selv være et faresig- nal. Særlig i yrkesfaga som er påvirket av skiftende konjunkturer, er det ikke uvanlig at dette slår ut gjennom varia- sjoner i søkningen. Når det gjelder den store nedgangen i søkningen til Bygg- og anleggsteknikk, handler det dessuten ikke først og fremst om svingende konjunkturer i byggenæringen, men om omfattende sosial dumping og lovløse tilstander i mange bedrifter. Selv om det hviler et stort ansvar på bransjen i å ryd- de opp i slike forhold, er dette likevel først og fremst et politisk spørsmål som myndighetene er ansvarlige for å løse. Forholdet mellom tilstanden i byggenæringen og søkningen til lærefagene i bransjen er likevel et klart varsko om at ungdom ikke vil satse på utdanning i et område hvor det råder mye usikkerhet om de får jobb med rimelige arbeidsvilkår. Nedgangen i søkningen til yrkes- fag kan også skyldes at det fortsatt er alt for mange søkere som ikke får læreplass etter to år i skole. Vi har tro på at ulike modeller for hyppigere veksling mellom opplæring i skole og bedrift kan motivere enda flere til større innsats i opplæringen. Mange av de elevene som i dag får stempel som «ikke formidlingsbare» til læreplass, har mislykkes fordi de ikke har klart å se motiverende sammenhenger mellom den opplæringen til blir tilbudt i skole og den praktiske opplæringen de venter å få i bedrift. Mytene om at yrkesfagene bare handler om praktiske oppgaver

Steffen Handal er nestleder i Utdanningsforbundet

En hovedutfordring for yrkesfaga generelt er troen på at strukturelle grep kan løse alle utfordringer. Dermed blir det for liten oppmerksomhet om og ressurser avsatt til å forbedre selve gjennomføringen. Et typisk eksempel som diskuteres i disse dager, er hvordan partene gjennom de faglige rådene skal få større inn- flytelse over fastsetting av læreplaner, spesielt på Vg3. Bakgrunnen er sikkert velmente tanker om at læreplanene må gjenspeile raske endringer i arbeidsme- toder, utstyr og organisering av arbeidet i ulike lærefag. De som har arbeidet

Made with