Yrke nr. 2-2014

YRKE JUNI 2014 • 53

arbeidsinnvandreremå gis lovfestede utdanningsrettigheter

men har ingen rettigheter til yrkesfaglig opp- gradering, realkompetansevurdering og til å ta norsk fagbrev. Fellesforbundet fikk i tariffoppgjøret gjen- nomslag overfor Norsk Industri en tariff- bestemmelse om at partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur. Samtidig ble partene enig om et politisk krav om at arbeidsinnvandrere må få vurdert sin fagkompetanse opp mot norsk fagutdanning. Kunnskapsministeren responderte positivt overfor partene. La oss håpe at dette blir starten på at arbeidsinnvandrere skal gis de samme rettigheter som voksne for øvrig. - uten at noen tas ut. Noen fører et stykke på vei, andre fører helt fram. Jeg tror ungdommene lytter, men de forstår kanskje ikke budskapet. Kanskje mangfoldet er for stort, og budskapet for uklart? Det får meg til å reflektere over et begrep jeg hørte for mange år siden: Modellmakt. Lett omskrevet vil det si at det kanskje er for stor konsensus knyttet til modellmangfoldet i fagopplæringen. Tror vi at svarene finnes i å utvide og lage stadig flere veier, uten av landskapet ryddes underveis? Er svarene så opplest og vedtatt at vi glemmer å stille de riktige spørsmålene? Er det riktig at et mangfold av veier- om omveier – er en styrke for fagopplæringa? Har vi utelukket spørsmålshorisonten for alterna- tive perspektiver og virkelighetsdefinisjoner? Kanskje det er behov for en vårrengjøring i struktur mangfoldet? I et ryddearbeid må dialogen med de unge være mer tilstede, det er de som velger – eller velger bort.

Arbeidsinnvandrere med opphold innenfor EØS/EFTA-området har ingen rett eller plikt til å gjennomføre grunnleggende norskopp- læring, og kommunene er heller ikke forpliktet til å gi disse noen form for tilbud. Arbeidsin- nvandrere har heller ingen andre rettigheter til vgo slik voksne har som er bosatt i Norge. Med mange utenlandske arbeidstakere i virk- somheter kan mangel på kommunikasjon på arbeidsplassen utgjøre en betydelig sikker- hetsrisiko. Mange utenlandske arbeidstakere behersker ikke norsk, og arbeidstakere fra ulike land behersker ikke hverandres språk og kjenner ikke hverandres kulturer. Mange innvandrere kommer til landet med betydelig realkompetanse og formell kompetanse. De ønsker språkopplæring og yrkesfaglig oppgra- dering for sin tilpasning til norsk arbeidsliv,

Rolf Jørn Karlsen Nestleder i Fellesforbundets Samfunnspolitiske avdeling

MODELLMAKT OGMANGFOLD Alle er enige i at fagopplæring er viktig. Alle er enige i at fagopplæringen er de spennende utdanningene. Alle er enig i at vi trenger yrk- ene for å bygge, vedlikeholde, videreutvikle og trives i velferdssamfunnet. Alle mener at de unge i større grad må velge fagopplæring. Samtidig går søknadene til yrkesfag ned, mest på områder hvor det er et stort behov for faglært arbeidskraft: 16 prosent færre velger utdanningsprogram for bygg og anlegg. Det har vært en nedgang på 47 prosent i søkningen til design og håndverk siden 2007. Hvorfor lytter ikke ungdommen? Søkertallene per 1. mars 2014 viser at det er 19 programom- råder/lærefag med bare én søker, og 59 pro- gramområder/lærefag har ti eller færre søkere. Samtidig øker antallet muligheter i strukturen: vi har ordinære søkere, særløp, landslinjer, kryssløp, lærekandidat, praksiskandidat, praksisbrevkandidat, TAF, HAF, -fleksible og statiske modeller. Vi introduserer nye lærefag,

Astrid Kristin Moen Sund Seniorrådgiver i Utdanningsforbundet