Yrke nr. 2-2014

72 • YRKE JUNI 2014

• Elevene gjennomfører praksis i eksterne bedrifter/institusjoner • Elevene deltar i eksterne arrangementer • Elevene deltar i studiebesøk Oppsummering Materialet viser at undervisningsmetodene, og dermed elevenes læringsaktiviteter, er svært like enten elevene går på RM eller HO-fag. Forskjellene handler om i hvor stor grad opplæringen foregår i klasserom, verksted/praksisrom eller utenfor skolen. Der elevene i RM-deltar i det vi kan kalle skolske læringsaktivi- teter i drøyt 30 % av tiden, deltar HO-elevene i denne formen for læringsaktiviteter snaut 60 % av tiden. På samme tid gjen- nomfører elevene i RM-fag langt mer tid i verksted enn elevene i HO-fag gjør i sine praksisrom. Dette erstattes i noen grad av at HO-elevene gjennomfører praktisk opplæring utenfor skolen i større grad enn hva elevene i RM-fag gjør. Potensielle årsaker til forskjellig bruk av læringsarenaer I denne artikkelen vil vi ikke diskutere resultatene i detalj, men legge vekt på det kanskje mest interessante funnet – at HO- elever tilbringer langt mer tid i klasserommet, og derfor får en langt mer teoretisk yrkesopplæring enn det som møter RM-elev- ene. Kanskje kan forskjellene skyldes at: • Det er vanskeligere å ha reelle verksteder på skolen i HO- fag enn i RM-fag? Det er for eksempel vanskeligere å ha en ambulanse, en barnehage, ett eldresenter, ett legekontor og ett tannlegeverktsted på plass fordi pasienter eller brukere mangler. De blir derfor nødt til å arbeide med «på-liksom- aktiviteter» som ikke gjenspeiler en realistisk yrkesutøvelse. I RM-fag kan elevene produsere både reell service og konkrete varer på verksteder i tråd med en realistisk yrkesutøvelse. • Yrkesfaglærerne har ulik yrkesbakgrunn og utdanning i RM og HO-fag? I RM-fag har lærerne stort sett fagbakgrunn fra RM-yrkene, men det er i mindre grad tilfelle i HO-fag. Kan det være av betydning at mange av lærerne på HO-fag har an- nen yrkesbakgrunn enn yrkene HO-fag utdanner til? Teoreti- seres lærestoffet lettere om lærerne i HO-fag har bakgrunn som sykepleiere, førskolelærere eller sosionomer? Fører dette til en sterkere kultur for klasseromsundervisning i HO-fag enn i RM-fag? • Læreplanmålene er forskjellig utformet i RM og HO-fag? Etter en læreplananalyse ser vi at ulik bruk av verb i læreplan- målene kan få betydning for hvordan måloppnåelse vurderes. Noe som igjen får betydning for valget av læringsarena og

undervisningsmetoder. Læreplananalysen kan indikere hvilke læreplanmål som er skolske i sin utforming og hvilke som har praktiske elementer. En oversikt over det vi kaller teoretiske/ skolske mål på den ene siden og praktiske mål på den andre siden er interessant i denne sammenhengen.

Vg1 HO-fag Totalt antall mål Teoretisk/skolske målformuleringer

Praktiske, eller elementer av praktiske målformuleringer

26

21 (80 %)

5 (20 %)

Vg2 HO – Barne- og ungdomsarbeiderfaget Totalt antall mål Teoretisk/skolske målformuleringer

Praktiske, eller elementer av praktiske målformuleringer

35

28 (80 %)

(20 %)

7

Vg1 RM-fag Totalt antall mål Teoretisk/skolske målformuleringer

Praktiske, eller elementer av praktiske målformuleringer

25

5 (20 %)

20 (80 %)

Vg2 RM – Kokk- og servitørfag Totalt antall mål Teoretisk/skolske målformuleringer

Praktiske, eller elementer av praktiske målformuleringer

29

3 (10 %)

26 (90 %)

Tabellene viser store forskjeller i andelen teoretiske/skolske målformuleringer i læreplanene for RM og HO-fag. I et slikt per- spektiv kan det virke rasjonelt å benytte klasserom som lærings- arena slik det gjøres i HO-fag. Paradokset Basert på retorikk om at «for mye teori» i yrkesopplæringen ikke kvalifiserer elevene til læretiden, kunne en tenke seg at lærlinger i RM-fag og HO-fag 1 ville oppleve forberedelsen til lærlinge- tiden ulikt. Det gjør de også, men paradokset er at analyser av lærlingeundersøkelsene i 2011 og 2013 viser at lærlinger i HO- fag er langt mer fornøyd med opplæringen de fikk på skolen enn lærlinger fra RM-fag. Siden elever i RM-fag har hatt langt mer praksis i opplæringen, kunne en forventet at disse ville oppgi en høyere grad av tilfredshet, men det gjør de altså ikke. Dette oppfatter vi som et paradoks. Det er ikke nødvendigvis

1 Lærlingeundersøkelsen gjelder bare lærlinger i HO-fag, ikke elever som gjennom- fører Vg3 på skolen for å sertifiseres.