NBBO Medlemsblad 2-2012

For fulle seil i Svelvik

Før Optimistjollene seiler fra brygga er det godt å ha en voksen til hjelp, sommerfuglene er værst akkurat nå.

- Hvem har lyst til å kullseilie i dag? Instruktør Ole Jonny Brattum har et godt lag med seilrekrutttene.


Tekst og foto: Gunn Beate Reinton Rulnes

Bor man i en gammel seilskuteby, skal det selvsagt seiles. Barna i Svelvik starter sin båtførerkarriere i optimistjoller ved Bokerøya.

– Særlig når det er vind, med det gir seg når vi er ute vannet, sier Iselin Ro og Marie Veie Vestgarden, begge tiåringer fra Ebbestad. De kler seg før samling med Brattum, og påstår at det er kullseiling som er det gøyeste med jolle. Premie for uhell – Det vanskeligste med jolleseiling er etter at man har kullseilt, man må snu båten selv og krabbe oppi.Og det å styre når det blåser veldig. Og å dukke under bommen. Ole Jonny deler ut premie til den første som kullseiler, og til den første som får bommen i hodet, ler Iselin. Det er tydelig at seilerveteran Brattum har en høy stjerne både hos foreldre og jolleseilere. – Han har en kustus på ungene som vi misunner og undrer oss over, ler mammaen til VebjørnWalbeck (10). – Og det

Svelvik seilforening brukte litt krefter på rekruttering denne våren og endte opp med hele 24 småseilere til de tolv jollene som ligger ved klubbhuset Banjer´n på Bokerøya i Svelvik. Ivrige hender knyter knuter og rigger jollene klare for aksjon. Ole Jonny Brattum rettleder og veileder med mild røst og pedagogisk tilnærming. – Er du sikker på den knuten der? – Nei, kanskje ikke...? Sikkerheten er i høysetet på nybegynnerkurs i jolleseiling, og knuter, rep, seil og ror må være på plass før de små seilerne kan balansere kroppene i de små hvite jollene på Drammensfjorden. På Bokerøya er de i trygg avstand til Svelvikstrømmen, Norges nest sterkeste tidevannsstrøm.Men vind som blåser nordvest,fire meter per sekund, gjør likevel at nervene våkner sammen med sommerfuglene i magen.

34 NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag