Utdanning nr 04-2014

nen her har et forbedringspotensial» og derfor sliter med «å skape begeistring» for reformen i skolene. På samme tid møter 180 lærere opp på et åpent møte, hvor lederen av skole- og barnehage- utvalget opplever buing fra salen. Uroen er bare en forsmak på hva som er i vente. År 0 Høsten 2011 setter den nye modellen inn for fullt. Det fører til ti nye lederårsverk og 28 færre under- visningsårsverk i løpet av to år. – Samtidig som vi gjennomførte endringene, er skolebudsjettene redusert med 20 millioner kroner. Omleggingen er gjort innenfor det eksis- terende skolebudsjettet, sier Simen Seeberg. Samtidig iverksetter kommunen det som to og et halvt år senere ender med en rød mappe på rådhuset: en prøveordning med halvårsvurdering med kryss. Lærerne på barneskolene skal evaluere elevene i et krysskjema. I norsk, engelsk og matematikk skal det settes opp til 70 kryss for hver elev om de ligger på lav, middels eller høy måloppnåelse. Krysset for lav gir rød farge, middels gir gul og høy gir grønn. Som et trafikklys. Rødt endres snart til

oransje etter påtrykk fra lærerne. På Haukerød skole bestemmer lærer Marius Andersen at dette kan han ikke være med på, for det strider mot all kunnskap han har om vurde- ring. – Ungene reduseres til en rekke små ferdigheter i dette systemet. Det er ingen helhet i vurderingen. Helt fra første klasse skal ungene fragmenteres i små deler hvor de er under eller over forventet måloppnåelse. De blir som objekter på et samle- bånd. Man lager båser, og ungene blir puttet inn i dem, sier Andersen. Han gir elevene sine skriftlig halvårsvurdering, men uten kryss. Gokstad-brevet 10. januar 2012 sender lærerne på Gokstad skole ut det som skal få navnet Gokstad-brevet. «Vi opple- ver det som pedagogisk uetisk å utsette barn ned til 6 år for denne type vurdering,» skriver de 24 lærerne. De anser hele systemet som «det samme som karakterer», noe som er ulovlig på barnetrin- net. Brevet sprer seg, og snart har over 300 av de 500 grunnskolelærerne i Sandefjord skrevet under. Det følges av en rapport fra en arbeidsgruppe

bestående av lærere og rektorer kommunen har nedsatt for å evaluere halvårsvurderingen. Åtte av de ni medlemmene mener rapportering på «grad av måloppnåelse» bør ut av systemet. I april sender like fullt stabssjefen på skolekon- toret en e-post til Utdanningsdirektoratet hvor de ber om en vurdering. Direktoratets svar er at de «ikke tar stilling til hvorvidt dette systemet er en god løsning». De skriver at elevene skal få tydelige faglige tilbakemeldinger, men at «det kan gjøres på mange andre måter enn å begrense seg til å kommunisere måloppnåelse med et tall eller en nivåbetegnelse». Direktoratet håper de kommer fram til en god løsning «sammen med skolene og lærerne». I juni vedtar politikerne at avkryssingsskje- maet innføres fra høsten 2012. Lav, middels og høy måloppnåelse er nå byttet ut med under, over eller tilfredsstillende måloppnåelse. Det skal også få konsekvenser hvis lærerne nekter å sette kryss. Kryssnekterne Før julen 2012 sitter lærer Joakim Bjerkely Volden med en vond klump i magen. Han krysser i skje- >

15 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014