Utdanning nr 04-2014

Min favorittlærer

Forskjellen i Lommedalen Ifølge Mari Sundli Tveit er det sammenheng mellom første klasse på Lommedalen skole i 1981, og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i dag.

FOTO NMBU

Eleven

Hvem Mari Sundli Tveit (39) Rektor ved Norges miljø- og bioviten- skapelige universitet. Norges yngste univer- sitetsrektor og første kvinnelige rektor ved universitetet på Ås. Professor i landskapsarkitektur.

TEKST KirstenRopeid | kr@utdanningsnytt.no

– Det er troen på at vi kan utgjøre en forskjell, sier den relativt ferske rektoren. – I Lommedalen sto Marit Hernæs tydelig for dette. Hun fikk oss til å forstå at ved å engasjere oss og sette oss inn i ting, så kunne hver og en av oss skape en forskjell. Ingen er for liten til å bidra, sier Mari Sundli Tveit. – De var en gjeng sterke jenter i den klassen, minnes Marit Hernæs om klassen hun hadde gjen- nom hele barneskolen, fra første klasse høsten 1981 til ut sjette klasse. Nå har Marit begynt på sin siste vår i klasserom- met. Til sommeren blir hun pensjonist. Likestillingsklubb – I klassen leste vi «Jentene gjør opprør» av Frøy- dis Guldahl, og den satt. Jentene stiftet Likestil- lingsklubben, med Mari, ti år, som leder. Der laga de vedtekter, hadde møter med innkalling og refe- rater, og de hadde viktige prosjekter. – Og dette fikk de holde på med i skoletida? – Det skal jeg love deg at de fikk. Både sterke og svake elever løfter seg hvis de får holde på med det de er flinke til. Jeg har alltid arbeida etter to prin- sipper: Individuell tilpassing og fellesskap. I dag er det for liten oppmerksomhet om fellesskapet. Tilliten til at barn kan utvikle noe uten streng indi- viduell styring er blitt for svak, sier den erfarne læreren.

Mari Sundli Tveit trekker også fram likestil- lingsklubben: – Vi skrev til likestillingsombudet og fikk bro- sjyrer og informasjon, og vi hadde andre prosjek- ter. Vi samla inn medlemsavgift og sendte til et godt formål i utlandet. Engasjementet var stort, vi hadde møter både på skolen og hjemme, fortel- ler hun. – Hadde det ikke vært mer naturlig å la dere avansere i skolefaga i stedet? – Vi fikk da det også, jeg husker ingen motset- ning mellom aktiviteter som likestillingsklubben og mer klassiske skoleoppgaver. Sjøl syntes jeg det var veldig moro å få ei ny mattebok når jeg hadde regna ut den jeg hadde, og den nye boka fikk jeg uavhengig av hvor langt de andre i klassen var kommet i sine. Jeg regna fort og gjerne, og det ble mange mattebøker. Ingen gjorde noe vesen av at jeg fikk ny bok så ofte, jeg bare fikk det jeg trengte, sier Mari Sundli Tveit. – En god lærer ser hver elev og gir hver og en det den har bruk for. Det var nettopp det Marit gjorde. Våre initiativ ble oppmuntra og integrert i under- visninga, understreker hun. Marit Hernæs reflekterer over om frøene de prøvde å så i ungene, om respekt for naturen og et miljø i balanse, egentlig var nødvendige for Mari. Hennes egen drivkraft her hadde vært sterk uan- sett, konkluderer læreren.

FOTO BÆRUMSVERKSKOLE

Læreren

Hvem Marit Hærnes (67) Lærer ved Bærums verk skole, tidligere ved Lommedalen skole, begge i Bærum i Akershus. Flere oppdrag for FN og Norsk Folkehjelp, mest i Afrika. Tillits- valgt i Norsk Lærerlag.

22 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Made with