Utdanning nr 04-2014

Spesialundervisning: Se Forskjells-Norge

Mot et lilla Norge

fred», før de ble utsatt for kunnskaps- trykket. Man kan nesten si at det er mangelen på kunnskap hos voksne som«trykker demned». Det er utopisk å tro at alle kan lære alt i Kunnskapsløftet. Noen blir superdyktige innen områder som ikke ligger innenfor skolen. Ved å utvide skoledagen med det mål å få alle til å passe i samme form, fratar man disse barna muligheten til å virke og utvikle seg i det de er gode i. I stedet må de være på skolen og gjøre mer av det de ikke får til. Kjør på med mer kunn- skapstrykk og lengre skoledager, og hele Norge lyser lilla.

utvidet skoledag og utvidet mengde lærestoff. Når det stopper opp for en liten kropp, er oppskriften tilmelding og spesialundervisning. L 97 hadde et bedre opplegg for de yngste, med læring gjennom lek og aktivitet. Elevene skulle få erfaringer. Vi må ikke glemme at læring er en indre prosess. Det er lov å håpe at læringen skal finne sted innen et gitt tidspunkt, og skolen skal selvfølgelig legge til rette så godt sommulig, men å bestemme: «Eleven skal ha lært ...», det rår vi ikkemed. Det skaper både elever, foreldre og læreremed dårlig selvbilde. Selvfølgelig kan spesial- undervisning være det eneste rette for mange, men noen hadde klart seg mye bedre omde hadde fått «modnet i

sjuåringer, blir nå tredd ned over hodet på fem- og seksåringene. Da sier det seg at et større antall ikke er skolemodne. Dermed må skolen være «barnemoden», som det het så flott på høyskolen der jeg studerte. Jeg trykket det fine ordet til mitt bryst og lovte meg selv å bli en lærer som bidro til å gjøre skolen barnemoden, slik at ungene fikk oppleve, oppdage, modnes og lære i sitt tempo ut fra sine forutsetninger. I praksis har jeg ikke klart det godt nok. Spesielt ikke etter at Kunnskapsløftet, nasjonale prøver, utvidet testkultur og ran- gering av skoler og lærere ble vår ledestjerne. Til tider utsettes elevene for et råkjør. Særlig de yngste. De har fått

Til kartene over spesialundervis- ning i Norge (se utdanningsnytt.no/ spesialundervisningskart), der lilla farge betyr flest elever sommottar spesialundervisning, publisert på utdanningsnytt.no 14. januar, vil jeg si følgende: Med begrenset tid til for- og etterarbeid grunnet at lærerne må drive med mye som kun er perifert relatert til elevene, er tilstrekkelig tilpasning vanskelig. Mange er veldig umodne ved skolestart. Ikke alle begynnerklasser har lærere med nok kunnskap om hvordan små barn lærer best. Mange utsettes for en måte å lære på som de ikke er modne for, og det lærestoffet som skolestarterne i «gamle dager» ble møtt med som

Edith Nybakk

Til «Tidlig innsats på stedet hvil» på utdanningsnytt.no/41213 Hvorfor er det ingen endring i forhold til tidlig innsats?

Arbeidstid

KS sitt tidsran frå elevane

unna pedagogiske oppgaver knyttet til matematikk. Det samme gjelder folk uten faglig kompetanse i faget. 1. klasse må inneholde det vi ble enige om i L 97. Det skulle utvikles en type førskoleklasse som var forskjellig fra den gamle typen 1. klasse. Dette prinsippet vil oppfylle kra- vet til tidlig innsats bedre. Dermed vil behovet for spesialundervisning minke på begynnertrinnet. Så må det utarbeides et innhold for 1. klasse som lærere kan bruke som kokebok. Til slutt vil jeg sterkt anbefale å fjerne all testing av elevene. Det fører ikke noe godt med seg. «Teaching to the Test» er dårlig opplæring.

Seks år etter reformen Kunnskaps- løftet foregår ennå 75 prosent av spesialundervisningen etter 5. trinn, ifølge Grunnskolens informasjons- system (GSI), skriver utdannings- nytt.no. Kanskje vi bør legge ned både departement og direktorat og over- føre de sparte pengene til å kjøpe materiell til ungene i småskolen. Så hadde det også vært lønnsomt å la være å kjøpe lærebøker for 1.–4. klasse i matematikk. Det går ikke an å arbeide vettugt med lærebø- ker på småtrinnet. Videre må det bare være lærere som kan arbeide uten lærebøker på småtrinnet i matematikk. Det hjelper ikke med doktorgrader i matematikk dersom du ikke vet hva du skal gjøre med begynneropplæringen. Dernest må alle assistenter holde seg langt

KS sitt krav i arbeidstidsforhandlingane vil føre til korte og hektiske dagar når elevane er på skulen, åtvarar innsendaren. FOTO MARIEVONKROGH

er det urealistisk å tru at ein skal rekke alle nødvendige oppgåver på ein arbeidsdag frå kl. 08.00 til 15.30 dei dagane elevane er på skulen. Like fullt er det det KS vil. KS ønskjer å ha lærarane på skulen i 45 veker i staden for 39 veker som no. Dermed må lær- arane vere til stades på skulen seks veker mens elevane har fri, mens det blir korte hektiske dagar når elevane er på skulen. Dette må vel seiast å vere tidenes tidsran frå norske elevar.

Norske politikarar vil gjerne ha mindre byråkrati for lærarane. Dei ønskjer at læraren si arbeidstid i hovudsak skal nyttast elevrelatert. Det betyr at lærarane må vere til stades på skulen lange dagar i ele- vane sitt skuleår. Det er då elevane treng læraren. Det er då lærarane må planleggje undervisninga/skuletimen neste dag. Det er då dei må ta inn elevarbeid og vurdere det. Det er då dei må skrive evalueringar og ha kontaktmøte med elev og foreldre, og det skal skrivast vekeplaner. Difor

Kai Bråthen

Kristoffer Moen

45 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014