Utdanning nr 04-2014

Debatt

Tilbakeblikk

Då læraryrket var ettertrakta og statusen god

var det plass til 20. 200 søkte! Ikkje uventa at dei som kom inn, var evne- rike folk sommarkerte seg i skule, organisasjonsliv og politikk.

I lokalavisa Hardanger i august 1945 stod ein notis med følgjande overskrift: «700 søkjarar til Stord lærarskule». Vidare kom det fram at studentlina hadde plass til 60. Her var 500 søkjarar. På fireårig line

Harry Solberg

Det var hard kamp om plassane på Stord lærarskule rett etter krigen. Her er

skulen avbilda rundt 1900. FOTO FYLKESARKIVET ISOGNOGFJORDANE

Arbeidstid

Vil regjeringen godta at KS knuser målet om å rekruttere dyktige lærere?

bør ikke strekke seg for langt i å inngå kompromisser. Ta kampen nå! Det er for sent når yrkesgruppa ikke lenger synes de har noe å forsvare.

hvor lønnen er lav og arbeidsgivers holdninger oser av manglende tillit. Kanskje på tide for sentrale politi- kere å innse at samfunnet ikke vil få, og knapt nok beholde dyktige lærere så lenge som KS får beholde arbeidsgiveransvaret. Ledelsen i Utdanningsforbundet

at KS med sitt krav i disse for- handlingene vil rasere alle deres ønsker og målsettinger. Skulle KS få gjennomslag for sine krav, vil regjeringen stå fjernere fra mål- settingen om bedre lærere og økt rekruttering enn noensinne. Flink ungdom søker seg ikke til yrker

Vil regjeringen godta at KS knuser målet om å rekruttere dyktige lærere? Regjeringen har mange målset- tinger om en bedre skole ved å satse på bedre lærere. Jeg undres om regjeringen og støttepartiene vil sitte stilltiende og observere

Paul Erik Karlsen

Hvorfor tier så mange lærere om det selvsagte? Evner og modenhet

tivt oppegående lærer, men kanskje skyldes manges taushet frykt for å miste lokale lønnstillegg omman flagger skepsis til motepålegg oven- fra? Baseskoler gir dårlig lærings- miljø og stasjonsundervisning fungerer dårlig for svake elever.

baseskoler og såkalt stasjonsunder- visning. Avisartikler og forskning om elevers tidsbruk på ikke-faglig stoff via nettet burde etter hvert vekke selv folk i Utdanningsdirektoratet når det gjelder det første. Her er dessuten lenker til den seneste forskning om baseskoler og såkalt stasjonsundervisning. De fleste av funnene synes selvsagte for en rela-

net ser som ønskelig. Fornuft og hjerneforskning tilsier at uhyre få elever har slike muligheter. Likevel krever skolemyndighetene gang på gang iverksatt opplegg som nettopp er basert på evner og modenhet elever beviselig ikke har. Bare for å nevne noen få: kritikkløs frislipp av informasjons- og kommunikasjons- teknologi som «læringsplattform»,

Det er naturligvis bra at den norske skolen krever at lærerne er elev- vennlige og viser en stor grad av tillit til elevene på de fleste områder. Det er likevel ikke det samme som å behandle elever ut fra troen på at alle har evner og selvdisiplin til selv å finne fram til relevant lærings- stoff, sette seg inn i det og kunne nyttiggjøre seg det på et vis samfun-

Bjørn Høvik

Følg oss på twitter: @utdanningsnytt

46 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014