Utdanning nr 04-2014

Har dumykje på hjartet? Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot storemengder kortare og lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt omplassen. Difor går det ofte lang tid før tekstane kjempå trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktu- elle.Vårt tips er: Skriv kort! Helddu debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal på teikn inklusivemellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set retten til å kutte i innlegga somvilkår. For innlegg på innspel-plass er lengda3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei lengdpåmellom12.000og17.000 teikn. Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no

Debatt-dikt:

Spørreskjematisk

Å, gjer meg ei beine før dagen går med Berre gjer meg. Så eg kan få ro av det Ei beine frå gårsdagen det blir trofé Bikkja villa vori så lett å be Beine, o beine! Gjer meg det da Gjer meg ei beine eg ser Eg lengtar mot glede Vi er så få Trøyst meg, så byrjar eg le

Gje meg eit skjema før sola går ned

O fli meg. Så eg kan få fred, få fred I dag må eg vite at alt er tatt med Eit skjema frå gårsdagen det blir passé Skjema, o skjema! Gje meg det no

Fli meg utgåva til bruk Eg lengtar mot slutten og snart er eg blå Fli meg. Så legg eg det ved

Helge Rykkja poet og pensjonert lærar

Lukka i livet er å ha eit skjema å fylle ut. ILL.FOTO HARALDF.WOLLEBÆK

Jeg vil bestemme over lærernes arbeidstid! Arbeidstid

tanseheving og alt utviklingsarbeid legges utenom elevåret. Praksisend- ring krever at man er tett på praksis. Men jeg har tro på at skoleeier, sko- leledere og lærere i samarbeid kan gjøre forbedringer, og jeg mener at arbeidsgivere må gis en reell mulig- het til å bære det største ansvaret i dette.

fellesskap utvikler god praksis i klas- serommene. Hvordan kan rektorene ha resultatansvar for hele skolen når 1/3 av arbeidstiden til lærerne er utenfor rektors styringsrett? Fel- les forbedringsarbeid krever at mer arbeidstid utføres i fellesskap. Dette er vanskelig å koordinere med dagens arbeidstidsordning. Dette handler ikke ommangel på tillit til lærerne, det handler om at skolene må pre- stere bedre. Et så stort ansvar må bæres av fellesskapet! Jeg har ikke tro på at all kompe-

som organisasjon sørge for at kvali- teten i undervisningen blir bedre? Vi vet at utvikling og forbedringsarbeid krever tett samarbeid mellom lærere, skoleledere og skoleeiere. Samar- beidet må bygge på klare mål, felles rolleforståelse og gjensidig tillit. Det betyr at vi i fellesskap må sette oss inn i anerkjent skoleforskning. I kombinasjon med egen erfaring vil dette kunne prøves ut og etter hvert føre til praksisendring. Det må reflekteres og evalueres i fellesskap, og det må prøves ut på nytt. Et slikt

24. januar ble det brudd i forhand- lingene om lærernes arbeidstid. Jeg synes det er trist at dette dermed blir tema i årets tariffoppgjør, og kan ikke annet enn å forberede meg på en eventuell lærerstreik til våren. I dag er det slik at arbeidsgiver ikke har styring på 1/3 av arbeidstiden til lærerne. Som skolesjef ønsker jeg å ha retten til å bestemme hvor lenge og hvordan mine ansatte jobber. Vi vet at elever i den norske skolen må bli bedre i blant annet lesing, skri- ving og regning. Hvordan kan skolen

Marlen Faannessen skolesjef i Eidsvoll kommune

Svar til Marlen Faannessen ManglerKS tiltro til de gode lærerne?

Drøyt ti timer i uka skal lærere forberede timer, rette oppgaver og prøver, vurdere, jobbemed klasse- miljømedmer. Vil KS og Faannessen redusere disse ti timene? Skal lærere bruke endamer tid til samarbeid – skal de hamindre tid til egen klasse? Jeg håper på svar!

Løsningen er rektorer somstiller krav, skjerper lærerne og får de – slik somde gode lærerne gjør med elevene – til å arbeidemot konkretemål. KS ønsker endamer tid til samar- beid ogmøter. Men hvorfor alle disse møtene? Hvorfor ikke litt sunn konkur- ranse? Hvorfor ikke fortelle «dårlige» lærere at demå skjerpe seg, eller finne på noe annet?Manmå gi råd, følge opp de som ikke presterer eller ikke får elevene til å prestere bra nok.

De sliter med klasseledelse og skaper lite fokus rundt læring. Disse vil KS nå gripe tak i, uten å direkte uttale dette. Men er det riktig å innføre et systemsomødelegger en god skoleh- verdag for elever og lærere generelt? Rask tilbakemelding og forberedelse til timer må skje i tilknytning til under- visning – ikkemidt på sommeren, når elevene har ferie. Økt kontroll, men mindre tidmed elevrettet arbeid, er ikke løsningen.

Skolesjef i Eidsvoll kommune, Marlen Faannessen, støtter KS sitt forslag om mer bundet tid og avvikling av avspa- sering i sommerferien for lærere. Som lærer i barneskolen kan jeg ikke forholdemeg stille til dette. De fleste lærere gjør en utmerket jobb. De skaper gode relasjoner til elever og foresatte, de utfører god klasseledelse, gir konstruktiv under- veisvurdering og har fokus på læring i timene. Så har vi også uegnete lærere.

Lars Mæhlen lærer

47 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014