Utdanning nr 04-2014

Debatt

Arbeidstid

Slepp lærarane fri

ein god skole? Måler dei alle gode kvalitetar hos eleven? Nei. Det er heller ikkje vanskeleg å drille elevar til å få gode resultat i PISA-prøvane. Men kva tapar ein då? Har det nye forslaget frå KS til formål å få meir kontroll med læra- rane si arbeidstid? Eller få betre resultat? Det må då vera viktigare å bruke tid og energi på elevane den tida dei er på skolen enn når dei ikkje er det. Nei, slepp lærarane fri, slik at dei i fullt mon kan bruke sine ska- pande krefter på elevane, at dei kan få igjen inspirasjon og arbeidsglede. Dette vil gi betre resultat enn å «drukne» lærarane i skjemavelde og rigide tidsrammer. Det er ikkje talet på arbeidstimar på skolen som avgjer om ein lærar gjer ein god jobb, men kva engasje- ment han eller ho har, og haldning til arbeidet sitt.

meir i sommarferien enn i skoleåret. Kommunane vil ha meir rapportering. Ordføraren i Sandefjord vil ha rap- portar frå skolen på same måte som

Debatten om lærarane si arbeidstid er i gang igjen. KS vil endre arbeids- tidsavtalen til lærarane, spreie arbeidstida over fleire veker, jobbe

for andre etatar. Skolen er ikkje meir spesiell enn parketaten, seier han. Så feil går det an å ta! Ein kan ikkje måle skolen på same måte som parketaten eller industrien. Då eg i yngre dagar studerte organisasjons- psykologi ved Universitetet i Ber- gen, sa ein professor: Det blir heilt feil å måle dei som arbeider i skolen med industriarbeidarar og liknande. Lærarane blir meir å samanlikne med kunstnarar. Dei har individuelle måtar å møte elevane på og brukar ulike opplegg både i møte med klas- sen og enkeltelevar. Lærarane i skolen er i dag pålagt svært mange energi- og tidkrevjande oppgåver i samband med rapporte- ring, evaluering og kontroll. Fleire fagfolk hevdar at mykje av dette er unødvendig for å få gode resultat i skolen. Det blir mindre tid til den enkelte elev. Går det an å måle all kunnskap og kvalitetar vi vil skape hos elevane? Det blir lagt stor vekt på PISA-prø- vane. Er gode resultat her garanti for står på spill. Arbeidsåret i skolever- ket er ikke annerledes enn for mange andre fordi det tjener lærerne. Det er annerledes av hensyn til elev- ene, og fordi det gjør at lærerne har mulighet til å gjøre jobben sin på en skikkelig måte. Lærerorganisasjonene og Kom- munesektorens interesseorganisa- sjon (KS) er tilsynelatende enige om én ting; Lærerårsverket utgjør 1687,5 timer. De er derimot uenige om hvor mange uker timene skal fordeles på og om lærerne skal ha en reell sikring av tid til for- og etter- arbeid i avtalen. Lærerne mener at normalarbeidsuken på 37,5 timer ikke strekker til når elevenes behov skal imøtekommes, og de ønsker et

Torstein Torbjørnsen Karmøy

Ein mindre del av lærarane si arbeidstid må brukast på papirarbeid, meiner innsendaren. ILL.FOTO VIDARLANGELAND

Hva vil du for ditt barn? Arbeidstid

fortsatt komprimert arbeidsår der årsverket sammenfaller med elevens undervisning. Har du tenkt gjennom hva det vil bety for deg og ditt barn om lærerne ikke lengre har tid til å til- passe undervisningen etter evner, forutsetninger og behov underveis i skoleåret. Lærerne kjemper en kamp for ditt barn i disse dager. Spørsmålet du som forelder bør stille deg er; Hva vil jeg for mitt barn?

Tilpasset opplæring skjer både underveis i møtene med elevene og i tida mellom dem: Når læreren tar konsekvensen av den kunnskapen han tilegnet seg i forrige møte med elevgruppa, og tilpasser opplegget for neste time slik at det blir bedre. Tilpassing er også å gi elevene nøy- aktige tilbakemeldinger slik at de mestrer oppgaven bedre neste gang. Tilpassing foregår når læreren vur- derer, forbedrer og eventuelt forkas- ter de planene som til enhver tid har lagt, og dette må skje kontinuerlig i skoleåret. Det er tida til å gjøre nettopp dette lærerne nå kjemper for. Det er tida til å se hver enkelt elev, og til å gjøre noe med det man ser som nå

Tenk deg følgende: Ditt barn er på vei til sin første skoledag. Du lurer på hvordan dette skal gå. Du håper skolen skal se ungen din som det unike individet han er og gi han muligheter til å vokse i forhold hans evner og forut- setninger. Selvsagt vil du at barnet ditt skal ha venner og fungere i fel- lesskapet i klassen. Noen barn trenger ekstra utfor- dringer som de kan strekke seg etter, mens andre trenger forenklinger for å forstå. Alle trenger å bli sett hver dag. Alle trenger å føle seg verdi- fulle. Vi trenger tilbakemeldinger på det vi har gjort. På godt og vondt. Lærerne skal se hvert enkelt individ og bry seg om det.

Preben Pettersen Uthus lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

48 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014