Utdanning nr 04-2014

Rett på sak

Arbeidstid

De oppsummerte sine første 100 dager med kake og fokus på hvilke saker de har fått gjennomført. Lista inneholdt to punkter regje- ringen mener skal heve kvaliteten i barnehagen. Regjeringen satser 10 millioner kroner på lederutdanning for sty- rere. Det er viktig med kompetent ledelse, men samtidig mangler vi ca. 6000 barnehagelærere. Den andre satsingen til regjerin- gen er å gjøre noe med forskjells- behandlingen mellom offentlige og private barnehager. Skal dette kunne gi kvalitet, må de private barnehagene også underlegges de samme kravene som de offentlige barnehagene. Nye forslag kommer tett som hagl på alle områder, dette gjelder også skole og barnehage. Det ene regjeringspartiets skole- politiske talsperson vil ha enda ett årskull inn i skolen. Skolepolitisk talsperson for det andre regjerings- partiet vil ha et årskull ut av skolen og gjeninnføre ni-årig obligatorisk skole. Jeg vil minne regjeringen om at de i regjeringens politiske plattform sier de skal heve kvaliteten i barne- hagen. Skjer det noe med kvaliteten ved henholdsvis å ta ett årskull inn i barnehagen eller ett årskull ut av barnehagen? Kommune-Norge har trange ram- mer og gjennomfører store innspa- ringer på drift av barnehagene sine. Gir dette hevet kvalitet? Sørg for å få utdannet nok barnehagelærere og få på plass nok ansatte i barneha- gene. Da kan vi sammen heve kvali- teten i barnehagene! Just Andreas Swensen fylkesstyremedlem i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag hviler ikkepå sine laurbær Regjerings- partiene

Ikke ødelegg drømmen vår!

Bjørnar B. Rønning nestleder for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet FOTO PEDAGOGSTUDENTENE

Mange lærerstudenter søker i disse dager jobb eller har akkurat signert drømmejobben. Men hvil- ken hverdag møter de til høsten? Etter 18 år på ulike skolebenker og snart to år som tillitsvalgt er jeg klar for å ta fatt på drømmejobben. Jeg skal bli lærer! Jeg ønsker å utgjøre en forskjell. Se hver enkelt elev og gi de mestringsopplevelser hver dag. Tilrettelegge undervisningen for flere lærings- metoder og gi elevene frihet til å lære på sin måte og i sitt tempo. Støtte dem som trenger litt ekstra tid og utfordre dem som for lengst er ferdig. Jeg vil møte foreldre og bidra til en trygg og god oppvekst for den kommende generasjonen. Dette er kanskje naivt , men vi er mange nyutdan- nete med denne innstillingen som er klare for å starte i jobben som lærere i skolen. Vi vet jobben krever ekstremt mye, og at tid er den ressursen som er mest dyrebar. Allikevel har vi en forventning og iver til yrket som bør verdsettes og tilrettelegges for. Men hva er det som vil møte oss til høsten i vår første jobb? Årets hovedoppgjør ligger an til å bli omfattende. Arbeidstidsforhandlingene endte med brudd og KS ønsker ikke å bygge opp under lærerprofesjonens autonomi og profesjonsutøvelse, men endre tiden vi har til å gjøre en god jobb. De vil opprettholde tid til for- og ettarbeid, gi mer tid til etter- og videreutdan- ning samtidig som de vil strekke arbeidsåret ut over 45 uker. Hvordan er det mulig når elevene ikke får lengre skoleår? En god grunn til at det er et kompri- mert arbeidsår, er at man får tid til å realisere drøm- mer. Drømmen om å gi elevene mestring, se hvert enkelt barn, gjennomføre gode undervisningsopp-

legg, ha tid til foreldre, samarbeide med kolleger om tverrfaglighet prosjekter og utflukter eller forestil- linger. Drømmen om å se et barn knekke lesekoden eller en elevs engasjerte presentasjon av hvordan en forbrenningsmotor fungerer og vite at det var min ekstra tilrettelegging og motivasjon somvar det som skulle til. Som nyutdannet lærer er det ekstremt viktig å få tid til å være nyutdannet. Hvis planleggingen skal foregå om sommeren uten at elevene er til stede, er det mange spørsmål som dukker opp. Hvordan skal jeg legge planer for en klasse jeg ikke har møtt, i en hverdag jeg ikke kjenner? Hvordan skal jeg få tid til å tilpasse og følge opp enkeltelever, når jeg trenger litt lengre tid til å planlegge undervisning enn de mer erfarne lærerne? For ikke å snakke om kontakten med foreldre. Har jeg samvittighet til å si nei til foreldre som tar kontakt etter klokken fire? Hvis jeg bruker all min tid til å planlegge undervis- ning, hvordan skal jeg da få tid til å få veiledning? Og hvordan skal en veileder få tid til å veilede den nyutdannete? Skal man samle opp all veiledningen til feriene? Norge trenger mange dyktige lærere i årene som kommer. KS ser tydeligvis ikke at en dyktig lærer trenger tid til å forberede seg, og at nyutdannete trenger tid til veiledning. Nyutdannedes møte med skolen kan ikke baseres på gode intensjoner, men rammer som legger til rette for god og konstruktiv veiledning. Jeg er redd jeg ikke klarer en jobb hvor jeg ikke får tid til å forberede meg godt nok, og hvor jeg kan ende opp med en konstant følelse av å ikke strekke til. Samtidig vil jeg ikke bli en del av den allerede store andelen av nyutdannete lærere som slutter i løpet av de første fem årene i arbeid.

Kjære KS! Gi oss tid til å bli de superlærerne vi drømmer om!

49 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014