Utdanning nr 04-2014

Aktuelt

Utdanningsforbundet fortsetter i Gnist Skolenes Landsforbund har trukket seg fra Gnist-samarbeidet på grunn av bruddet i forhandlingene med KS om ny arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet velger å fortsette. – Jeg ser ikke at det vil være tjenlig å trekke seg fra en viktig dialogarena der utdanningskvalitet skal diskuteres, sier Utdanningsforbundets nestleder Terje Skyvulstad.

Språkkartlegging Tvilsom sitering

Forskning feilsiteres i Oslo kommunes dokument om språkarbeid i barnehagen.

TEKST Kirsten Ropeid | kr@utdanningsnytt.no

kartleggingsverktøy eller ikke, somdet påstås i «Oslostandarden». I Danmark var det obligatorisk å tilby språkkart- legging av alle barnehagebarn fram til 2010. Forskerne har sammenliknet tall på barn som er registrert med språk- problemer før og etter omleggingen. I pressemeldingen fra det danske instituttet står det at ved obligatorisk bruk av språkkartleggingsverktøy oppdager barnehagene at 8,2 pro- sent av barna har språkvansker. Når pedagogene skjønnsmessig vurderer bruk av språkkartleggingsverktøy, registrerer de 6,2 prosent. Forskjellen på andelen som ble oppdaget med og uten obligatorisk språkkartlegging er ikke referert i Oslostandarden. Det danske instituttet har som forutsetning at 15 prosent av barna trenger ekstra språkstøtte. Utdan- ning har spurt Byrådsavdelingen i Oslo, som er ansvarlig for veilederen, om hvordan dette er definert. Infor- masjonsavdelingen i Byrådsavdeling i Oslo har svart ved å vise til at det danske språkvurderingsmaterialet er standardisert slik at det på lands- basis plasserer 15 prosent av barna i ei gruppe med behov for oppfølgende språkinnsats. Den danske undersøkelsen det refereres til, er gjort blant ettspråklige barn, mens de flerspråklige barna i stor grad blir brukt i argumentasjonen for språkarbeidet i Oslo kommune. – Ingen enighet om språkproblemer – Å si at tre av fem barn med språk-

«Forskning viser at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte, overses når de observeres i barne- hagen uten språkkartleggingsverk- tøy», heter det i «Oslostandarden for systematisk oppfølging av barns språkutvikling». Den ble lagt fram i desember 2013 og beskriver hvordan språkarbeidet skal være i de kom- munale barnehagene. Det er påbudt å følge «Oslostandarden». Referansen for sitatet er en presse- melding fra Danmarks Evalueringsin- stitutt fra 2011. Obligatorisk eller ved behov Men sitatet er ikke korrekt. Det rik- tige er at tre av fem barn oversees i barnehager når språkkartleggings- verktøy blir brukt etter pedagogenes skjønn, men å bruke språkkartlegging ikke er obligatorisk. Tallet bygger altså ikke på en sammenlikning av å bruke

problemer ikke blir oppdaget, forut- setter at det er en entydig andel barn somhar slike problemer. Det igjen for- utsetter blant annet at det er enighet om hvordan språkproblemer forstås. Men det finnes ikke noen slik enig- het. Generelt blir det i offentlig debatt ofte argumentert med en normalitet sommed nærmere ettersyn viser seg å ikke eksistere, sier Tone Kvernbekk, professor ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, og medlem av forskningsetisk utvalg ved univer- sitetet. – Sitatet brukes slik at jeg oppfatter at med kartleggingsverktøy oppdages svært mange flere språksvake barn enn uten. Er det greit å ikke tamed at forskjellen er liten mellomobligatorisk og skjønnsmessig bruk av kartleggingsverktøy? – For den som vil manipulere med forskning, er det svært viktig hva en utelater av den forskningen en site- rer fra. Ett eksempel på det kan tro- lig være å ikke ta med forskjellen på antallet barn som blir avdekket med og uten obligatorisk bruk av kartleg- gingsverktøy.

Eli Aspelund, prosjektleder for Oslobarnehagen, mener Dansk Evalueringsinstiutt er sitert på en god måte. – Bak det dere har sitert, er det forutset- ninger som det ikke er enighet om, Dere siterer ikke disse forutsetningene. Kan det skape et fordreid inntrykk av sitatet? – Vi måtte fatte oss i korthet i vår trykksak, men siterer som sagt det statlige danske instituttet. Hvis man vil lese mer om analysen, kan man finne interessante ting i referansen vi henviser til, sier Aspelund. Utdanning har snakket med en av de danske forskerne, men vedkom- mende ville ikke siteres. Måtte fatte oss i korthet

Tone Kvernbekk, professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. FOTO UIO

8 | UTDANNING nr. 4/21. februar 2014

Made with