Yrke nr. 2 -2015

14 • YRKE MAI 2015

Kropp av skum

Posituren er viktig

opp i verkstedet og var med på jakt fra han var 5 år, men likevel var ikke taksi­ dermist den store drømmen fra starten av. - Jeg begynte på videregående på TIP. Men det ble fort klart for meg at dette ikke var tingen. Og da hadde tanken på å følge i fars

fotspor modnet litt. Så ble vi enige om at jeg skulle prøve meg her, og siden har jeg aldri vært i tvil. Så jeg ble lærling her og skal ta fagbrevet nå til høsten. Pappa Lars skyter inn at han selv er sen­ sor i faget, og at han har hatt 5 lærlinger tidligere, men at han jo ikke kan involv­ eres når Kim skal ta fagprøven. Selve prøven blir sannsynligvis å stoppe ut et lite dyr eller fugl fra bunnen av. For eksempel en kråke, rype, mink, mår. Eller en hodemontasje. Eller begge deler. Prøven tar en uke, så det skulle holde for hele prosessen. Men så skal man planlegge, velge materialer og forklare hvorfor man gjør de valgene man gjør. - Det jeg liker så godt her er å skape noe med hendene, skape noe helt fra bunnen av og nærmest få liv i en død pels. Inne i verkstedet står en stabel med skal bli til. Og det er helt utrolig at det mulig å få noe så livaktig utav den harde skinnbiten. - Selvfølgelig er det ikke alt i dette faget som er like moro. Det er for eksempel mye vond lukt. Og det å stå å vrenge et dødt dyr er jo ikke det aller mest delikate man kan tenke seg, forteller Kim. - Jeg synes hodemontas­ sammenbrettede, stive, saltede skinn. Lars og Kim tar oss med ut i showrommet for å vise hva ett av skinnene

Det er et svært møysommelig arbeid å få dette til. Noen ganger bruker vi en helt annen teknikk, nemlig å helstøpe kroppen i polyuretanskum. Det blir mer som skulpturering. Det gir store muligheter for å skjære bort, slipe litt, eller lime på litt nytt, før vi trer på pelsen. Skal det sitte på et gevir, eller horn, må vi støpe inn eller lime på en treplate der dette skal festes. Faget er preget av rask utvikling. Dette gjelder både nye materialer (som f eks skum) og nye teknikker. Tar ikke alt - Normalt sier jeg nei til å stoppe ut kjæledyr. Vi kan gjøre unntak for papegøyer, men ellers vil jeg ikke ha slike oppdrag. Hvis noen kommer med fredede dyr, er det helt spesielle rutiner. ha helt nøyaktig funnsted og tidspunkt, og så må jeg kontakte viltnemnd/natur­ forvaltning. Alt fallvilt i Norge tilfaller egentlig Staten, dvs at hvis du kjører i hjel et rådyr, så er det ikke ditt. Men du kan søke om å få overta det. Ser jeg noe som helt klart er ulovlig, sier jeg tvert nei. Jeg har mer enn nok å gjøre av andre oppdrag. Kim 3. generasjon Kofoed skal ta fagbrevet til høsten og er lærling hos sin far. Kim forteller at han også nærmest har vokst Det er selvsagt fullt mulig å komme over en død spurvehauk i skogen. Men da må jeg for det første ha fulle personalia, inklu­ sive fødselsnummer. Jeg må

jer er det morsomste å jobbe med, men du kan også si at selve varia­ sjonen i faget gjør det

spennende. Vi har for eksempel stoppet ut flere store montasjer for kunstneren Morten Viskum. Vi har for øyeblikket inne en bestilling på en hel giraff. Vi har også til tider store oppdrag for museer.

Utstoppet fugl