Yrke nr. 2 -2015

22 • YRKE MAI 2015

DHALOGMINTSAUS , LAPSKAUS OG FLATBRØDSOLL

Befolkningen i Norge har endret seg med mange nye brukergrupper på sykehjem, institusjoner, barnehager etc., som har ønsker o g behov for forskjellig mat fra det som disse institusjonene ofte tilbyr i dag. Dette krever opplæring av ansatte, både på disse arbeidsplassene og i fagopplæringen.

Endringer i kosthold og helse ved migrasjonen Kosthold og daglige mattradisjoner er viktige for hele befolkningen og i alle aldre. Mange endrer kostvaner ved migrasjonen, og «nordmenn» har ofte fått et mer globalt kosthold, med ferdigmat, fett og sukker, til tross for mer bruk av frukt og grønt enn i tidligere tider. Innvandrere tar i bruk festmaten til daglig, med mer kjøtt, sukker i leskedrikker og i matretter, og grønnsakbruken er ofte mindre enn den var i hjemlandet (Aakervik, G: 2000, «Innvandring, helse og mat). Innvandrerbefolkningen forsøker å tilpasse seg deler av det norske kost­ holdet, ofte med utgangspunkt i egne kostholdtradisjoner. En del får livs­ stilsrelaterte sykdommer som diabetes, overvekt og hjerte og karsykdommer fordi det er store utfordringer for mange å holde på eget hverdags­ kosthold, mange har mye stress i livet. Mange får dårligere tannhelse. Samtidig er det mange sunne og gode hverdagsretter fra svært mange land, og mye å lære av og å formidle til større deler av befolkningen i Norge. De som ikke bor i et nasjonal/etnisk miljø/storfamilie, vil ikke alle lage det tradisjonelle kostholdet som tidligere, men foretrekker ofte nasjonalrettene og hverdagsmaten så langt som mulig, selv om mange bruker mye desserter og fest­ mat. En tyrkisk eldre dame jeg intervjuet kunne fortelle at hun i Tyrkia pleide å

spise varm lunsj, gjerne linsesuppe med gulrøtter og ris, litt squash, poteter og tomater. Etter at suppa var klar, tilsatte hun solsikkeolje, hakket frisk mint og persille. Hun lager denne matretten noen ganger til barn og barnebarn. Nå bor hun alene, og sier at hun har begynt med nye og lettvinte matvaner, ikke alltid sunne alternativer for hva hun spiste i hjemlandet. Det blir mye kaffedrikking og croissant eller boller (Aakervik, G: 2010 C, «Mat og måltider i hjemmeba­ serte tjenester»). Matkultur og religion Religionen virker inn på valg av ingre­ dienser og tilberedning. For muslimer er det viktig å overholde fasten hvor man ikke inntar mat og drikke mel­ lom soloppgang og solnedgang. Man holder på tabuene om å ikke spise svinekjøtt. Det er viktig for svært mange muslimer at kjøttet er slaktet under bønn og ledsaget av en iman, og kjøttet blir halal og ikke lenger haram. På samme måte er det for jøder, som vil ha kjøtt slaktet slik at det ikke blir oppsamlinger av blod, med en slakte­ metode som kan ligne på muslimenes. Her skal kjøttet være kosher, og det er ulikt kjøtt man ikke kan spise. Melk og kjøtt inntas heller ikke under samme måltid. Hinduer spiser tradisjonelt ikke oksekjøtt fordi det anses som et hellig dyr. (Aakervik, G 2010: Dhal eller lapskaus). Over halvparten av inderne er dessuten vegetarianere, som har et

balansert kosthold basert på grønnsaker og korn. Matretter og tilberedning «Innvandrerkostholdet» er ofte sammensatt og svært ulike fra land­ område til landområde. Vi har