Yrke nr. 2 -2015

24 • YRKE MAI 2015

Matretter av bønner Bønner er viktig mat i mange deler av verden. I Thailand lages det bønnekaker, av en pasta fra soyabønner. Det indone­ siske navnet for bønnekaker er «tahu» og det japanske «tofu», som er bedre kjent i vesten. Når bønnekakene er godt pakket inn, kan de holde seg opp til et år, men må spises raskt etter at paknin­ gen er åpnet. I Mellom Amerika males brun-sorte bønner og lages til en stuing som spises til frokost, tilsatt hvitløk og salt, og spist sammen med små mais­ lefser. (Aakervik, G 2000: Innvandring, helse og mat). India, Pakistan og Sri Lanka har mange likhetstrekk i krydderbruk og tilbered­ ning av maten. Ingefær brukes i de fleste retter i det indiske kjøkken, men er også en viktig del av det pakistanske kosthold­ et. Matlagingen starter ofte med å steke hakket løk og tomater og deretter tilsette krydder og tilslutt kjøtt eller grønnsaker. «Salen» er en saus man lager på denne måten. Kikerter er vanlig, både i stuinger og i kefirblandinger. Tilberedningen av «Dhal» med ulike linser, starter også med stekt løk og tomater, og er en av de vanligste hverdagsrettene. «Podina», en mintsaus med kefir, er svært populær og mildner den sterke maten. Ris er mye brukt. Chapati, sammalte lefser stekt på tørr panne, er daglig kost ved siden av ulike matretter. I Norge bor det mange tamiler fra Sri Lanka, og kostholdet har mange likhetstrekk med det pakistanske

og indiske kostholdet, mens smaken er oftest svært forskjellig da man krydrer maten på en annen måte (med en annen sammensetning av krydderet (Aakervik, G 2000: Innvandring, helse og mat).

KILDER: Aakervik, G: Dhal eller lapskaus, Pensumtjeneste AS 2010 Aakervik, G: Mat og måltider i hjemmebaserte tjenester og i

eldreomsorg, Pensumtjeneste AS 2010 Aakervik, G: Innvandring, helse og mat Endringer i kosthold og helse ved migrasjonen, Almater Forlag AS 2000

Øst Afrika For eksempel har grunnkosten i

Uganda, Tanzania og Kenya mange fellestrekk, hvor kornprodukter utgjør mye av basisføden, tidligere hirse, som ble spist som en tjukk grøt sammen med fisk, grønnsaker eller kjøtt. Mais har i dag fortrengt mye av de tradisjonelle kornsortene som følge av moderni­ sering og matvarehjelp. Mange spiser maiskorn og bruke bønner sammen i en matrett, og grønne blader kokes sam­ men med løk og tomater. Det er sterkere mat langs kysten enn i innlandet. Små fisk tørkes og spises sammen med mais­ grøt eller hirsegrøt. Når man lot melet fra de grove korn­ slagene ligge i vann, gjennomgikk det en gjæringsprosess. Røra ble stekt i store panner eller takker uten fett eller olje. Disse lefsene er det vanlig å spise både i deler av Somalia, i Etiopia og i Eritrea til de store hovedmåltidene om dagen. Lefsene passer sammen med sterke sauser av kjøtt eller/og grønn­ saker. Dette er fremdeles dagligkosten for mange mennesker både i hjem­ landene og i Norge, men det lages med noe forskjellig mel i Norge. Økt din kompetanse om matkulturer fra hele verden i Norge Kunnskap om basiskosten i ulike land, tilberedning, krydderbruk og måltider som frokost, lunsj, middag og mellom­ mat er verdt å ta med seg. Når man vet litt om maten fra et område, kan man begynne å samle mer kunnskap. Det er verdifullt å ha vite litt om ulike mat­ tradisjoner og matkultur både i Norge og fra andre land. Dette kan man få vite fra innvandrere og flyktninger som bor i Norge. Men mange nordmenn reiser også rundt i verden og blir kjent

med maten i andre land. I tillegg er det restauranter og spisesteder som lager mat fra mange mattradisjoner i større norske byer. Kunnskap kan deles og utvikles videre på tvers av nasjonalitet, yrke og bakgrunn. Fagfolk og lærere Mange innvandrere og flyktninger jobber i dag, og vil i fremtiden komme til å jobbe i pleie- og omsorgsarbeid, med barn i barnehager og i eldreomsor­ gen, både i de hjemmebaserte tjenester, på sykehjem og sykehus men også i en rekke andre sammenhenger der det serveres mat. Norske tradisjonelle småretter som flatbrødsoll, supper og vassgraut (byggraut) (Aakervik, G 2010, Mat og måltider i hjemmebaserte tjenester) er næringsrike matretter som er i ferd med å gå tapt i den opp­ voksende generasjonen, også blant etniske nordmenn. Sunn og næringsrik mat fra mange land kan bli felleseie. Vi bør oppfordre flere innvandrere og flyktninger og deres etterkommere til å ta yrkesfaglærerutdanning eller annen tilsvarende fagutdanning. Når fagfeltene selv rekrutterer innvandrere og flyktninger som lærere og veiledere, kan det være mulig å få til et endret perspektiv på mat og måltider, om det er på storkjøkken, innen pleie- og omsorgssektoren eller på kjøkken og kantiner. La yrkesfagene ta inn over seg endinger av elevsammensetning og endringer i befolkningen. Dette er ikke en trussel mot yrkesfagene, snarere en kilde til fornyelse og berikelse.