Yrke nr. 2 -2015

4 • YRKE MAI 2015

BUTIKKSLAK TER ER SJARMØR YRKET

- Jeg har alltid hatt veldig lyst til å jobbe med mat. Jeg begynte med mat da jeg var 13 år gammel. Da fikk jeg jobb på Vertshuset på Tusenfryd sør for Oslo. Der var jeg i 2 år. Så begynte jeg på videregående. Jeg hadde jobb på fritida på Centra på Høvik og da jeg var 17 fikk jeg tilbud om å bli butikkslakterlærling der som privatist med full lønn. Det gikk fint og jeg ble der i 6 år. Nå jobber jeg som kjøttansvarlig på Meny på Fornebu S. I mellomtiden har jeg jobbet i kjøttdisken eller delikatesse i flere andre butikker, men jeg har også i perioder jobbet som restaurantkokk. Det har jeg hatt stor nytte av som butikk­ slakter. Som kokk kan du f eks få beskjed om å lage 150 entrecoter a 180 gram. Og da er det akkurat det du må lage: 150 entrecoter som veier 180 gram. Ikke 160 eller 190, men 180. Blir de på 190 taper - Skulle jeg peke på en mulig forbedring av opplæringen, måtte det være at læretida burde inneholde noe praksis som kokk på en restaurant. Da lærer du mye du vil ha nytte av bak disken på super’n, sier butikkslakter Andreas Gullhav Hagen.

institusjonen mye penger, blir de på 160 får du fort klager fra kundene. Slikt får du masse rutine ut av, og det kommer til nytte i kjøttdisken. Av kjøttfagene er kjøtt­ slakter sjarmøryrket. Stå bak disken med hvit kokkelue og forklare kundene om kjøtt, opp­ stykking og tilberedning, det er populært.

Prising av varene er en av arbeidsoppgavene.

En butikkslakter slakter ikke dyr , men jeg kan absolutt skjære kjøtt. Her i butikken får vi inn hele lam i sesongen, men i en av restaurantene jeg jobbet, fikk vi også inn hele griser og hele kuer/okser. Da er det viktig å kunne skjære så man får maksimalt utav skrotten. Å lage pølser er også en del av jobben, vi har en fin pølsestapper på bakrommet her. Men som butikkslakter er en stor del av jobben kundebehandling og å legge fram kjøtt, pålegg