Utdanning nr 16 - 2014

En ny port For ti år siden gikk førskolelærer Mona Elverumut i svangerskaps- permisjon og forlot jobben i barne- hagen. I dag er hunmiljøterapeut i en bolig for psykisk utviklingshemmete. Med fire barn hjemme ble det å ta seg av andres barn i tillegg til sine egne, en for tøff hverdag. – Det ble litt for mye. Etter hvert begynte jeg som helgevikar i omsorgsbolig. I dag har jeg en 65 prosent nattestilling. Jeg jobber ti nattevakter i måneden og tjener like mye som jeg ville ha gjort i en 90 prosent stilling som førskolelærer. Elverum går turnus og jobber dermed hver tredje helg. I boligen der hun jobber, er det noen på jobb døgnet rundt, året rundt. Det vil si at noen må være på jobb også alle høytider. – Det går helt fint. Vi har en meget dyktig leder som setter fornøyde ansatte høyt. Det får hun når vi for eksempel får jobbe når det passer oss best, og får fri når vi ønsker det. Dette kalles: Ønske- turnus, og den blir flittig brukt i hele enheten. Da kan vi jobbe inn, for så å få fri i lengre perioder. Og akkurat nå passer dette meg helt perfekt. Jeg har overskudd til mer og føler at jeg strekker til både på jobb og hjemme. – Får du brukt utdannelsen din? – I og med at jeg er nattevakt, treffer jeg bare bru- kerne ommorgenen. Da sier det seg selv at jeg ikke får brukt mine pedagogiske egenskaper noe særlig. Jeg gikk i dagturnus en periode, da følte jeg at jeg kunne benytte kunnskap jeg har i langt større grad. Ellers bidrar jeg på møter, deler erfaringer og kan gi råd til kollegaer. – Kunne noe ha vært bedre i barnehagen? – Det var en del trange garderober som gjorde det fysisk tungt, men jeg tror mye er rettet opp. Ofte er det bare enkle grep som skal til for å lette hver- dagen i barnehagen. Den ubundne tiden en har til forberedelser og planlegging, var vanskelig å skjerme, minnes Elverum. – Kommer du til å jobbe i barnehage igjen? – Kanskje en gang i fremtiden. Ennå har vi en litt for hektisk hverdag her hjemme, men jeg savner det å få brukt meg faglig. Jeg har en venninnegjeng der alle er utdannete førskolelærere, og vi møtes med ujevne mellomrom. Etter en kveld sammen med dem, der vi alltid diskuterer faglige spørsmål, kjenner jeg at det hadde vært godt å få benyttet meg av kunnskapen min.

Mona Elverum (44), Stjørdal Førskolelærer i ti år Nå miljøterapeut i bolig

Allerede mens han gikk på videregående skole, tok Tom Forsmo vikartimer som lærer. Det fort- satte han med gjennom hele lærerstudiet. – Jeg har alltid vært levende opptatt av læring, og jeg sluttet ikke fordi jeg var lei av skolen. Jeg har aldri opplevd skolen som en dårlig arbeidsplass. Hadde jeg ikke brent for ideen min og følt at jeg måtte begynne som gründer, hadde jeg fortsatt vært der, sier Forsmo. For to år siden virkeliggjorde han drømmen sin og begynte for seg selv. Han startet et abonne- mentsbasert læringsnettverk for deling av kunn- skap, arbeidsmetoder og læringsressurser i skolen. – Ved de skolene jeg har jobbet, har det vært en god kultur for å dele kunnskap og undervis- ningsopplegg som fungerer. Der var det helt vanlig å gå og overvære undervisningstimene til kolle- gaer. En trenger ikke å finne opp kruttet selv hver gang, men dele opplegg som viser seg å gi godt læringsutbytte. – Hva var bra i skolen? – På mine skoler hadde vi veldig godt arbeidsmiljø og lite sykefravær. Det hjelper på budsjettene. Jeg kan ikke komme på at det var gode ideer som ble stoppet fordi vi ikke hadde råd til det. – Hva kunne vært bedre? – Enkelte kunne vært kjappere til å sette i gang tiltak der det var behov for det. Ja, det er krevende i starten å sette inn ekstra ressurser på elever som trenger det. Men gjør det likevel! Ofte virker det, og en trenger ikke bruke mer tid på å bekymre seg for den eleven. Selv omTomForsmo har forlatt skolen som arbeidsgiver, er han der så ofte han kan. Gründeren har utviklet sin egen arbeidsplass. En ny start

Tom Forsmo (41), Bodø Lærer og inspektør i til sammen 13 år Nå daglig leder i eget firma

15 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014