Utdanning nr 16 - 2014

En ny hverdag Han ønsket å fortsette å undervise i ennå noen år, men da forslaget omny arbeidstidsavtale ble presentert i mai, leverte John Steffensen sin oppsigelse.

Hanne Kanten (28) Sarpsborg Lærer i nesten tre år Styreleder på Sarps- borg Marina AS, med hovedansvaret for butikken, baren og kjøkkenet.

– Det er ingen som takker deg den dagen du stuper. Selv om det viste seg ikke å gå igjennom etter den før- ste uravstemningen, har jeg ingen tro på at det slutter her. Økt binding har jeg null tro på, det er definitivt ikke veien å gå, sier Steffensen. – Hva bør gjøres for å få flere til å stå i yrket? – Det bør satses på lærere, og det må blant annet gjenspeiles i betydelig bedre lønn. I tillegg må arbeidsgiver gjøre sitt for at lærerne kan få tilbake tilliten og høyne respekten for lærer- yrket. Når Steffensen tenker tilbake, kan han huske at han ofte prioriterte elevene også når han skulle hatt fri. – Ett av mange eksempler var da vi brukte en hel frilørdag og flere kvelder på skolen for å gjennomføre et valgfagopplegg. Ikke fikk vi noe ekstra betalt, og ikke ventet vi det heller. Men det var før arbeidsgiver begynte med minuttelling, da var det lystbetont å finne på noe ekstra, sier pensjonisten. Før han gikk av, begynte han gjerne dagen klokka halv sju. Mor- gentimene ble brukt til å forberede opplegg til mange timers undervis- ning. – Før kunne jeg gå hjem og ta en

pause etter undervisningstimene, hvis vi ikke hadde møter eller sam- arbeidstid. Dette kunne jeg ikke etter at vi måtte være tilgjengelige fram til et visst tidspunkt. Da ble den siste klokketimen på jobb ofte brukt til å prøve å holde seg våken, uten at noen hadde bruk for meg, forteller Steffensen. – Hva er bra med skolen? – Det er mye som er bra. I dag er vi kanskje litt mer bevisst på hvorfor vi gjør ting enn tidligere. Jeg lærte meg jo også etter hvert hva som fungerte og hva som ikke fungerte. En kan ikke gjøre alt en blir pålagt. Det er viktig at nyutdannete lærer seg å velge hva som er viktig å prioritere uten å slite seg helt ut. – Kommer du til å undervise igjen? – Jeg elsker å undervise, og skulle jeg få abstinenser, kan jeg jo ta noen vikartimer. Da kan jeg gå hjem etter undervisningsøkta og slippe mange av ettermiddagsmøtene. Lærer vil jeg være til jeg går i grava. Det er den jobben som ligger mitt hjerte nær- mest.

John Steffensen (62) Bergen Lærer i 38 år Nå ufrivillig pensjonist

ikke å gjøre noe, mens det å iverksette tiltak med møter og alt det innebærer, også er en belastning. Så har vi jo de berømte tidstyvene med møter og kartlegging som sløser vekk dyrebar tid og krefter. – Kommer du til å undervise en gang i framtiden? – Den jobben jeg har nå, ønsker jeg å beholde til jeg blir gammel. En skal aldri si aldri. Det er trygt å ha en solid utdannelse i bakhånd og vite at man alltid kan få seg jobb i fremtiden. – Er det noe du savner fra din tid som lærer? – Etter alt det som har skjedd med KS og streiken, savner jeg ikke skolen. Jeg har fulgt nøye med via media og Facebook, og jeg priset meg lykkelig over at det ikke lenger angikk meg.

Arbeidstakere velger det beste tilbudet Arbeidstakere som ikke synes det er attraktivt å jobbe der de er, begynner Professor i samfunnsøkonomi ved Norges teknisk-natur- vitenskapelige universitet, Torberg Falch, har forsket på avgang fra læreryrket.

ledelse og kommune, og mellom lærere seg imellom, må bedres. Dessuten må lærerne få flere karrièremuligheter. Torberg Falch mener mangelen på kvalifiserte lærere ikke har noe å gjøre med kapasiteten på lærerutdannin- gene. – Skal det bli attraktivt å søke utdanningen, må også det å jobbe som lærer bli attraktivt. Hvordan en skal gjøre læreryrket mer attraktivt, er det ikke et enkelt svar på. Det må alle være med på, både fra arbeidsgiver- og arbeids- takersiden. Lønna er ikke spesielt svak forhold til andre i offentlig sektor med tilsvarende utdannelse og arbeids- byrde, sier Falch.

– Både norsk og internasjonal forskning viser at der det er krevende arbeidsforhold, er det stor utskifting. Lærere flytter til skoler som kan tilby høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser, eller finner seg jobber utenfor skolen, sier Falch til Utdanning. For å få lærere til å fortsette i yrket må flere forhold styr- kes. Forskeren beskriver lærerens roller sommer rigide og fastlåste enn i andre yrker. – Frihet til å ta initiativer og utvikle egne ideer sammen med andre bør styrkes. Tillitsforholdet mellom lærere,

å se seg ometter noe annet. Det gjelder også lærere og barnehage- lærere, påpeker professor Torberg Falch.

17 | UTDANNING nr. 16/3. oktober 2014